La Coruña er en by med ca. 250.000 innbyggere som ligger omtrent 60 mil fra Madrid, og og 15 mil fra Vigo.

La Coruña er nest størst av de galiciske byer, og provinshovedstad. Den første bebyggelsen spredte seg over eidet mellom to viker utover til det ytterste punktet mot havet. Her oppførte romerne Herkuleståret som er et av verdens eldste fyr, og som fortsatt er i drift. Den gamle bydelen ble planlagt og påbegynt av kong Alfonso IX i 1209, og omfatter det som i middelalderen ble kalt La Crumiam eller Crunia. La Pescadería (fiskeriet), bedre kjent som Sentrum, ligger der hvor bymurene omringet byen på landsiden og forbant havnen med Orzánbukten.

Typisk for byen er husene nede ved havnen med sine glassverandaer, eller snarere glassbalkonger, som er et kjennetegn på den galiciske arkitekturen. Romerne kalte byen Brigantia, og Herkulestårnet ble sannsynligvis reist i det 2. århundre f.Kr. Mellom det 8. og 14. århundre blomstret byen takket være den enestående havnen. Her var Casa de Moneda (mynthuset), velorganisert laug, vakre kirker, flere hospitaler og store herskapsboliger. Det var her Carlos I samlet de spanske regjeringsmedlemmer før han dro til Tyskland for å bli kronet til tysk-romersk keiser (Karl V). Det kongelige konsulat og Jordbruksakademiet ble opprettet i det 18. århundre. Det første kommunestyre ble dannet i Galicia tidlig på 1800-tallet, og ble senere brukt som mønster for resten av Spania.

Byens kunstneriske og historiske distrikt finner vi i Gamlebyen, en bydel med fornem og rolig atmosfære. Her er trange gater på kryss og tvers, små bortgjemte plasser og gamle kirker, som Santiagokirken fra det 12. århundre. I nærheten, i Tabernas-gaten, ligger hjemmet til den galiciske romanforfatteren Emilia Pardo Bazán, en av landets største litterære personligheter i det forrige århundre. Bygningen, idag museum, er i barokk stil og huser et betydelig bibliotek (konsentrert om Galicia og galiciske emner) og en stor samling malerier av galiciske kunstnere. Dagens sentrum, det tidligere Pescaderíaområdet, har brede gater og er omgitt av særpregede bygninger. De mest kjente gater er Canteres og Avenida de la Marina med balkongfasadene mot havnen, hvor tusenvis av vindusruter skinner i solen. Mange mener at byens vakreste kirke er Capuchinas fra det 18. århundre. Den ligger i Sentrum, stilen er barokk og den ble tegnet av Casas Novoa, mesteren bak Obradoirofasaden på katedralen i Santiago de Gompostela.  Byens nyere del ble påbegynt mot slutten av det forrige århundre i et område kalt Fuera de las Puertas (Utenfor byportene). Den omfatter idag bydelene Riazor, Campo Carball og Garsas og flere under bygging. Man kan si at La Coruña har to ansikter, det ene hjemlig, det andre stort og kosmopolitisk. Santa Bárbara-plassen minner oss om en fjern fortid, med et steinkors i midten (klarisserklosteret) og omgitt av gamle akasier, mens María Pita-plassen er stor og moderne. Langs de mange promenadene er det vakre hager som gir ro og likevekt. 

Méndez Núñezpromenaden ligger rett overfor Los Cantonesgaten og er alltid blomstersmykket.

La Coruña lever ikke bare i fortiden. Handel og industri blomstrer, og det samme gjør turismen. Det er lett adkomst såvel med fly, med skip og på riksveiene fra Frankrike, Portugal og Madrid.

Betamos

Betanzos er en liten by med bare litt over 12 000innbyggere som ligger 23 km øst for La Coruña).

(Romernes Brigantium). er en meget gammel by som ligger i naturskjønne omgivelser mellom elvene Mandeo og Miñatos. Byen er typisk for landsdelen, med mange vakre hus. Tidligere konger av Galicia hadde sitt hoff her, og det var et viktig stoppested for pilegrimer. Byen har tre vakre romansk-gotiske kirker fra det 14. og 15. århundre: Santa Maria del Azogue, Santiago og San Francisco.

El Ferrol

El Ferrol ligger ca. seks mil fra La Coruña og har nesten 90 000 innbyggere. Dette er en vakker by med viktige skipsverft og en stor marinebase. Den gamle bydelen har bevart et middelaldersk preg, men er ellers dominert av det 18. århundres byggestil. Rundt byen ligger flere gode badestrender, og en lagune. Her er også meget gode fiskemuligheter.

Finisterre

Padron

Padrón har litt over 10 000 innbyggere, og ligger ca. ni mil sør for La Coruña. Denne legendariske byen, engang det romerske Iria Flavia, ligger i Ulladalen, beskyttet av fjell og omgitt av elvene Ulla og Arosa. Naturen omkring er inntrykksfull, og hyllet av flere diktere. En av dem var bysbarnet Rosalía de Castro, en av det forrige århundres fremste spanske diktere. Hennes hjem er idag et lite museum. Navnet skriver seg fra en steinsøyle, Padrón, hvor den båten ble fortøyd som ifølge legenden skal ha brakt restene av apostelen Jakob. Byen er forøvrig et av de stedene som ble hjemsøkt av vikingene.

Puentedeume

Puentedeume ligger ca to mil nordøst for La Coruña, og er en vakker middelalderby ved foten av fjellet Monte Breamo som har litt i underkant av ti- tusen innbyggere. Byens navn skriver seg fra broen over Eume-elven, fra det 14. århundre. Byen var familiesete for de mektige grevene av Andrade. Andradetårnet med det spesielle våpenskjoldet er en av byens store severdigheter. Her er trange, maleriske gater, fiske i elven Eume og jaktmuligheter i fjellene.

Santiago de Compostela

Veien til Santiago

I det nordvestlige hjørne av Spania ble, det tidlig på 800-tallet funnet en grav man mente inneholdt de jordiske levninger etter apostelen Jakob den eldre. Historien forteller at fiskeren Jakob, sønn av Sebedeus og bror til Johannes, ble sendt til de fjerne spanske landområder (Hispania) for å spre evangeliet. Der hadde han imidlertid lite framgang, og vendte tilbake med en håndfull trosfeller til Jerusalem hvor han led martyrdøden i år 44, halshugget på ordre fra Herodes Agrippa.

Legenden forteller videre at hans tilhengere en natt fraktet legemet ombord i et skip, som ved hjelp av en engel nådde Asturias. Sarkofagen ble fraktet opp Ullaelven og kom til et sted (idag Padrón) nær hovedstaden i det romerske Galicia, Iria Flavia, og begravd på et tidligere gravsted - Compostum.

Gravstedet forble ukjent i flere århundrer, inntil et lys en dag åpenbarte graven for en eremitt. Slik ble stedet hetende Campus Stellae, Stjernemarken. Dette skjedde på biskopen av Iria Flavias tid, Teodomiro, antakelig i 813. Biskopen godtok funnet som ekte og lot oppføre et gudshus på stedet.

Tidligere hadde ikke aposteltradisjonen hatt noen viktig rolle i den spanske kirken, selv om det også på 600-tallet eksisterte en legende om den hellige Jakob, «Sant lago in Spania». Nå ble graven ganske raskt et

det som skulle bli kjernen til byen Santiago Compostela. Henimot det 10. århundre var det store forskjeller mellom det kristne og det maurerdominerte Spania. De små kongedømmene i nord hadde lite å stille opp med mot blomstrende mauriske riker i sør. Nyheten om oppdagelsen av den hellige Jakobs grav spredte seg fort langs kysten og over Pyrinéene, og styrket troen på at det var viktig å reise til Galicia for å sikre områdene, gjøre veiene trygge og trenge maurerne enda lenger sør. Funnet av graven og tilbedelsen av den hellige Iago, Santiago, var m.a.o. et kjærkomment moment for de kristne konger i deres gjenerobring av land fra maurerne. Snart oppsto det historier og mirakler forbundet med apostelen, som ble en frontfigur og inspirasjon i kampene mot maurerne. Seiere ble nemlig også tilskrevet Jakob, Santiago Matamoros, "maurerdrepere" ...

Det tok ikke lang tid før det begynte å komme pilegrimer til Santiagos grav i Finis Terrae, Verdens. ende. Vandringene oppsto som en spontan folkebevegelse, men ble godt understøttet av kongene. Rundt år 900 var kjennskapet til Santiagos grav blitt kjent langt ut over regionen. Det samme hadde pilegrimsvandringene. Men vandringene fikk konsekvenser utover regionens og landets grenser, likeledes utover middelalderen. Ikke bare ble graven et samlingspunkt for en åndelig bevegelse som berørte den kristne verden. Pilegrimsvandringene ble de rene folkevandringer fra nesten hele Europa, og en kraftig vitamininnsprøytning på flere områder innen arkitektur og kunst, litteratur, religion og demografi. Langs veiene og vandringene oppsto fortellinger og heltedikt. Kirken var den fremste byggherre i det katolske Europa, og det ble reist kirker, hospitaler og klostre, men også sivile byggverker langs rutene. Fra Sør-Frankrike ble den romanske kunsten kjent og utviklet seg langs alle pilegrimsveiene (delvis også den gotiske). En svært stor andel av Spanias romanske arkitektur og kunst befinner seg mellom Jaca (Huesca) og Santiago.

I store deler av Europa, men spesielt i Spania og Frankrike, er bygninger, broer og sanger forbundet med veien, eller den har gitt navn til steder. (Det norske stedsnavnet Gallis har trolig sin opprinnelse fra jakobsvandringene). Compostela ble et av kristenhetens tre store valfartssteder, ved siden av Rom og Jerusalem.

I det 11. århundre økte pilegrimsvandringene betraktelig. Det har en naturlig sammenheng med at det ble satt en stopper for pilegrimsvandringene til Jerusalem i 1078, da byen ble beleiret av tyrkerne, og det var bare korsfarerne som fortsatt å reise til Den hellige by. I 1072 ble dessuten spanske, franske, italienske og tyske pilegrimer av kong Alfonso VI gitt fri adgang til kongedømmet Galicia. Santiago de Compostelas store blomstringsperiode og pilegrimsvandringenes høydepunkt ble det 12. og det 13. århundre: Biskop Gelmíres oppnådde i det 12. århundre privilegier fra kongen, som innebar at Santiago fikk en uavhengig stilling. Byggingen av katedralen tok til under Alfonso VI (1072-1108), den ble delvis vigslet i 1005). I det 13. århundre var pilegrimsvandringene blitt en ren folkebevegelse. Dante gjorde jakobspilegrimen til selve arketypen på en pilegrim ...

Pilegrimene reiste som regel i grupper, det var tryggere så. De samlet seg på bestemte steder, som Arles, Le Puy, Vezelay og Orleans i Frankrike, hvor de ble tatt farvel med av befolkningen og fikk Kirkens velsignelse. Veien fra Arles fortsatte over Somport i nærheten av Jaca (Huesca), de andre gikk sammen ved Ostabat som ga adgang til den store veien over Roncesvalles, Estella, Burgos og Astorga (León). Det er de såkalte franskeveiene. Men noen kom også over havet. Det var pilegrimene selv som risset opp de ulike rutene, og de brukte i Spania de sikre romerske veier langs fjellene, helst i tettbebygde områder hvor det var trygghet og mulighet for husly. I de første årene ble jakobsveien endret flere ganger, ettersom maurernes dominans ble trengt tilbake, og nye kristne kongeriker oppsto.

Mot slutten av det 11. århundre, under kongene av Castilla-León og Navarra-Aragón, oppsto en sikker vei. Denne ruten fulgte Aymeric Picaud, presten av Poitou, trolig var det i 1123. På grunnlag av sine egne erfaringer, eksisterende dokumenter og historier han hadde samlet, skrev han muligens verdens første turisthåndbok, Liber Sancti Jacobi (nå oppbevart i Santiagos katedral). Boken kalles også Codex Calixtinus, etter pave Calixto II som var en stor venn av Santiago. Fra denne paven stammer også det spesielle privilegiet til Santiago de Compostela. Det vil si at det år skulle være hellig da helgenens dag, den 25. juli, falt på en søndag. Da ble det gitt syndsforlatelse hele året til absolutt alle, om angeren var total og ekte. (Tradisjonen med et hellig år er ivaretatt, da er det ekstra store festligheter den siste uke i juli.).

I 1987 erklærte Europarådet Pilegrimveien til Santiago som Europas første kulturvei. Spanske departementer har gått sammen om å merke den spanske ruten med skilt og pilegrimenes symbol kamskjellet samt henvisninger til historiske bygninger og severdigheter. I planen inngår også rehabilitering av forfalne monumenter underveis. Europarådets plan går ut på å lage komplett kart for hele Europa, som omfatter absolutt alle veier som førte til Santiago. Disse er flere enn man lenge har trodd. Franskeveiene var først og fremstngspunkter og oppsamlingsveier for andre ruter. Det er funnet veier i Flandern, Svits, Tyskland, Italia og Danmark. Disse skal også merkes og skiltes. Og det kom pilegrimer fra Norden, Ungarn og Polen. (I Nord-Europa var den hellige Jakob også delsmennenes og de resendes beskytter. At vandringene hadde betydning for Skandinavia og Island er lit kjent. Nordiske pilegrimmer kom i anselig antall, de var faktisk bland de første utlendingene til santiago. Den første kjente nordmann som kom til Santoago, eller Jacobsland, var Sigurd Jorsalfare. Besøket fant sted omkring 1109. Fra Norden var det ingen lett rute til Galizeland (Galicia). Men veiene var kjente, norske vikinger fór til Sør-Spania og Middelhavet allerede i 844, og til Nord-Spania så sent som i 1012 og 1016. En av de 18 nordspanske byer som i 966 ble erobret av vikinger, var Santiago de Compostela.

Fra Norge reiste de aller fleste med båt, helt eller delvis. De eldste pilegrimsrutene gikk med båt direkte til Galicia og fulgte delvis den eldste vikingeruten. Forøvrig fulgte de nordiske pilegrimer stort sett de gamle handelsveiene, over Ålborg, Viborg, gjennom Jylland og ned til Schleswig. Den viktigste ruten var Hærveien gjennom Jylland i Danmark. Kamskjellet, "vieir", som blant annet var et symbol på oppstandelsen og et evig liv, var i oldtiden et vanlig motiv på gravsteder og sarkofager. Skjellet tok pilegrimene først med seg fra Santiago som et bevis på selve vandringen, senere ble det selve symbolet på en jakobspilegrim. I våre dager opplever pilegrimsvandringene en form for renessanse. Igjen kommer det mennesker fra store deler av Europa til Santiago, helt eller delvis til fots. Det er særlig unge mennesker, unge som kjenner seg hjemme i nær sagt hele Europa, og som vil lære å kjenne den felles kulturarv. I Spania er det flere lag som kaller seg Santiagos Venneforeninger - Asociaciones de Amigos del Camino de Santiago. De holder til i Madrid og Valencia, samt flere byer i Galicia, Burgos, León og Baskerland.

Santiago de Compostela er en flott by med litt i overkant av 105 000 innbyggere som ligger 65 km. fra La Coruña. Byen er idag sete for landsdelens nasjonalforsamling og regjering. Fra gammelt av er den landsdelens religiøse og kulturelle hovedstad. Det er dessuten en meget vakker by. Utsikten over byen, spesielt fra den vakre Paseo de la Herradura (Hesteskopromenaden) er inntrykksfull. Når kveldssoten skinner på tårn, kirker, slott, hospitaler og klostre, ser byen ut som et kjempebål midt i et grønt landskap. Rundt byen ligger jorder, skoger og marker. Santiago er ikke en by med monumenter, byen er selv et monument: Vakre detaljer som sammen danner et kunstnerisk hele.

Katedralen:

Pilegrimsveiene ender ved byens katedral. Dette storslagne eksempel på religiøs arkitektur har fått sitt nåværende utseende gjennom århundrers arbeid. Den ble påbegynt i 1075, og de fleste stilarter er representert. Rundbuestilen er blandet med spissbueformet gotikk og elegant plateresk. Katedralens eldste fasade, Las Platerías, har rader av runde buer. Sammen med katedralens Pórtico de la Gloria, Æresportalen, danner de vakre statuer og relieffer noe av det ypperste innen europeisk rundbuestil med romansk utsmykning. Quintana-fasaden reiser seg grasiøst i skyggen av Berenguelatårnet, et vakkert eksempel på stedlig barokk, utformet i det 17. århundre av arkitekten Domingo Andrade. Den berømte Puerta Santa (Den hellige dør) er i 

denne fasaden. Azabacheríafasaden har en noe forvirrende blanding av stilarter. En av de store mestre, arkitekten Ventura Rodiguez, er delvis ansvarlig for denne.

Tilslutt, på toppen av den imponerende steintrappen, reiser Obradoirofasaden seg som et mektig dikt, flankert av de slanke tårnene Campanas og Carracas. Dette verket i galicisk barokk ble tegnet av arkitekten Casas y Novoa på midten av 1700-tallet. Katedralens indre er et storverk i rundbuestil og vitner om de middelalderske mestres dyktighet. Tre brede ganger med parabolske buer, triforium og transept (galleri tvers over som skiller koret fra midtskipet) gir inntrykk av perfekt harmoni. De omliggende kapeller har innlagt vakre altere, sarkofager og skulpturer. Fra et religiøst synspunkt er hovedattraksjonen apostelen Jakobs levninger som ligger i en sølvkiste i en liten krypt under høyalteret. Dette er overdådig dekorert med gull og sølv, dominert av den koret fra midtskipet) gir inntrykk av perfekt harmoni. De omliggende kapeller har innlagt vakre altere, sarkofager og skulpturer. Fra et religiøst synspunkt er hovedattraksjonen apostelen Jakobs levninger som ligger i en sølvkiste i en liten krypt under høyalteret. Dette er overdådig dekorert med gull og sølv, dominert av den sittende statuen av Spanias skytshelgen. Pórtico de la Gloria (Æresportalen) er blant det beste innen europeisk billedhuggerkunst fra middelalderen, utført av Mateo mellom 1168 og 1188, enestående i sin realisme og karaktertegning. I forbindelse med katedralen ligger sakristiet og det sengotiske klostret med en rekke renessansemotiver. Klostermuseet inneholder interessante arkeologiske funn, verdifulle liturgiske ornamenter og en av Spanias beste samlinger av veggtepper. 

Kirker og klostre, offentlige bygninger:

Av de mange vakre og gamle kirker i Santiago nevner vi den eldste, San Félix de Solovin, som dateres til tiden før oppdagelsen av apostelens grav. Den ble ombygd i det 12. århundre. San Franciscoklostret sies å være grunnlagt av Frans av Assisi under en pilegrimsvandring til Santiago i 1214. 

Santo Domingo de Bonaval har interiør i gotikk og inneholder gravene til flere store galiciere, deriblant lyrikeren Rosalía de Castro. I tilslutning til Santo Domingo ligger Santiagos bysentrum.

Klostret San Pelayo de Antealtares ble oppført på 1600- og 1700-tallene. Bygningen er imponerende, ikke bare i størrelse men også på grunn av den storslagne Plaza de la Quintana. Det kongelige hospital er nå omgjort til hotellet Los Reyes Católicos og er et av de mest loksuriøse i Spania. Bygningen ble påbegynt mot slutten av  det 15. århundre og fullført nesten to hundre år senere. Ved siden av ligger Casas Consisttoriales, rådhuset. Dette er en bygning oppført i fransk senbarokk stil. Erkebispepalasset ligger over det gamle slottet til erkebiskop Gelmirex. Denne 1100-talls bygningen er et av de fineste eksempler på rundbue arkitektur i Spania. Byens universitet ble grunnlagt i 1501, og dets bibliotek har en stor sal.

Lugo ligger ca femti mil fra Madrid, ti mil fra Orense og 95 kilometer fra La Coruña. Byen ble grunnlagt av romeren Lucus Autus og er hovedstad i Lugo-provinsen. Den romerske muren som helt omgir byen ble reist i det 2. århundre og er 2030 meter lang, 5 meter tykk og mellom 10 og 15 meter høy. Den har ti porter, og den eldste som heter Porta Miña fører inn til en av Lugos eldste og mest karakteristiske bydeler. En annen (franskeveien) ble brukt av pilegrimene på vei til Santiago de Compostela. Katedralen i Lugo ble påbegynt i 1129 og er i flere stilarter, men den romanske dominerer. Provinsmuseet har en meget interessant samling og arkeologiske funn fra romertiden. Keramikksamlingen fra Sagrade er rikholdig. Her er saler med malerier, møbler og stoffer, samt en sjøfartsavdeling. San Franciscokirken ble reist i 1510. Et romansk kloster er nå i bruk som museum. Råhuset på Plaza de España er en vakker barokkbygning. Av andre severdigheter er romerbadene og utsikten over Miño-dalen fra Rosalia de Castro-parken. Utenfor bymurene fins den nyere bybebyggelse.

Cervo

Foz

Foz har ca. 8 500 innbyggere. Byen ligger ca. 2 mil fra Ribadeo midt i en vid bukt ved utløpet av elven Masma. Den har stor fiske- og konservesindustri. Ca. fire kilometer fra byen ligger kirken San Martin de Mondoñedo som er i tidlig romansk stil. Kirken er nevnt i Spanias eldste kjente dokument på spansk, Donacion de Silo, og var engang katedral. Området har hatt sterk keltisk innflytelse. Her finnes mange fine strender. Foto viser Llas beach som har det ettertraktede Blue Flag.

Ribadeo

Ribadeo er en by med litt over 9 000 innbyggere, og ligger ca. ni mil fra Lugo. Dette er en pittoresk by som ligger ved grensen til Asturias og ved en ria (elv/fjord), i naturskjønne omgivelser. Byen er også fisker- og transporthavn. Fra Ribadeo har er det panoramautsikt over galiciske og asturiske kyster. Her finnes mange fine badestrender.

Vivero

Vivero har litt i overkant av 16 000 innbyggere. Byen ligger nesten ti mil nord for Lugo ved Vivero-utløpet. Her finnes mange fine badestrender. Vivero har bevart et middelaldersk preg. Den romanske kirken Santa María del Campo er nasjonalminne, og en kan se rester av den gamle bymuren. En annen av byens severdigheter er den fine borgen med port som er i plateresk stil.

Orense har nesten hundre-tusen innbyggere. Byen ligger femti mil fra Madrid, atten mil fra La Coruña, ca ti mil fra Lugo og Pontevedra. Orense er den eneste av provinsene som ikke grenser mot havet. Navnet til provinsen kommer fra oro (gull) som ble utvunnet fra Silelven. Fjellene er fra gammelt av kjent for sine vakre og verdifulle steinarter. Byen er av romersk opprinnelse, men her er også spor etter iberisk og keltisk tid. Stedet har mineralske kilder og  Burgasbadene hadde stort ry i romertiden.  Byens katedral er romansk fra det 12. århundre. Den ligger noe inneklemt mellom andre bygninger. Hovedporten er god etterlikning av Santiagos Pórtico de la Gloria, og heter Pórtico del Paraiso, Paradisdøren. Andre severdigheter er blant annet San Francisco-kirken fra det 13. århundre og den romerske broen. Byen har arkeologisk museum og kunstmuseum.

Cea

Ved Cea som ligger ca syv kilometer nord for Orense, ligger cistercienserklostret Santa María la Real de Osera. De opprinnelige bygningene ble ødelagt av brann i 1552, og de "nye" er i renessanse og barokk stil. Spesielt bør man merke seg kapittelbygningen. Utenfor Bande (42 kilometer sør for Orense) ligger den meget besøkte kirken Santa Comba som er fra det 7.århundre.

Celanova

Celanova har i underkant av ti-tusen innbyggere, og ligger ca. tre mil sør for Orense. Her ligger de interessante restene etter benediktinerklostret San Salvador fra det 10. århundre. Det eneste som er bevart er San Miguelkapellet, et ganske enestående og helt intakt eksempel på mozarabisk stil.

Pontevedra har ca. 75.000 innbyggere, og ligger seksti mil fra Madrid, ti mil fra Orense, 12 mil fra La Coruña og femten mil fra Lugo. Provinshovedstaden Pontevedra ligger i naturskjønne omgivelser der hvor elven Léez munner ut i Ria Pontevedra. Bukten skjærer seg dypt inn i landet. Byen ble grunnlagt i romertiden og er rik på fortidsminner. Her finnes mange omsorgsfullt bevarte parker, hager, lunder og frukthager. Den vakre basilikaen Santa María la Mayor skriver seg fra det 16. århundre og har en meget vakker portal, i plateresk stil og i glitrende, grå granitt. Kirkene San Francisco og Santa Clara er gotiske, fra det 13. og 14. århundre. I byens sentrum ligger den vakre Herreríaplassen med fransiskanerklostret, park og en imponerende statue av San Francisco. Like ved ligger La Peregrina-kapellet, viet til byens skytshelgen, i barokk stil. Fra et kunstnerisk synspunkt er kanskje ruinene av Santo Domingo-klostret det som gjør størst inntrykk. Dette er et gotisk verk fra det 14. århundre med rike steinarbeider. Byen har også et arkeologisk museum. Byens historiske museum alene gjør at Pontevedra er et besøk verd. Det inneholder såvel minner fra keltisk som romersk tid og en betydelig samling galicisk billedkunst, samt en avdeling viet sjøfartshistorie.

Dersom man følger kystveien fra Pontevedra til "paradisøya" La Toja, opplever man en av Spanias vakreste kyststrekninger. Rett utenfor hovedstaden ligger den vakre lille fiskerlandsbyen Cambarro, med benediktinerklostret San Juan de Poyo, og Armenteiraldostret. Dette tilhørte cistercienserordenen og skriver seg fra 1162. Det er forlengst forlatt, men den imponerende romanske arkitektur er fint restaurert. Langs veien ligger en rekke fine strender og landsbyer med palasser og herskapsvillaer. Overalt ligger de tradisjonelle "horrens", små hus som hviler på seks steinpilarer og med kors på hver side av taket, og hvor bøndene tidligere oppbevarte komet. På elven legger man merke til noen underlige farkoster, en type flåte med hytter oppå. Disse er festet til elvebunnen ved et "bur", dvs. muslingsenger.

Bayona

Bayona som har nesten ti-tusen innbyggere ligger 55 km sør for Pontevedra. Dette er en kystby der havnen domineres av festningsøya Monte Real. Innenfor murene ligger den storslagne Conde de Gondomarborgen, idag parador. Bayonas sognekirke (colegiatá) er fra det 11. og 12. århundre, og skulpturen Virgen de la Roca (Klippejomfruen) er en imponerende figur der sokkelen er skåret til av høyden den står på. Fra La Groba-fjellet eeer det en enestående utsikt over havet. Bayona har beholdt sin karakter som gammel og nobel by med brolagte torg og gater. Kysten er forreven, men der er også rolige strender. Rett overfor byen ligger Cíesøyene som utposter i Atlanteren, Faro-øya med arkeologiske funn og en saltvannslagune, samt San Martínøya hvor det finne tusenvis av sjøfugl.

La Toja

Tuy

Tuy har ca.15 000 innbyggere og ligger fem mil sør for Pontevedra. Dette er en av de eldste byer i Galicia. Den ligger vest for Miñoelven og er omgitt av San Julianfjellets bratte sider. Tuy ligger også rett overfor den portugisiske byen Alenca do Minho på den andre siden av Miño-elven. Katedralen i Tuy minner mest om en festning. 

Den er i romansk og gotisk stil, med et vakkert gotisk kloster ved siden av. En utflukt fra Vigo til Tuy går gjennom maleriske landskap. Midtveis mellom de to byene ligger Sobrososlottet og det kjente badestedet Mondariz (med mineralske kilder). Badene ble grunnlagt av romerne og ombygd i det 15. og 16. århundre.

Vigo

Vigo har ca. 265-tusen innbyggere og ligger 33 km sør for Pontevedra. Dette  er provinsens største by, den er livlig og vakker, og den er en av Spanias viktigste havnebyer. Vigo er et av de bedre feriesteder i Galicia. Bussforbindelsene er gode, og det går ferger over den brede bukten til Cangas de Morrazao, Santa Tecla og til den portugisiske grensen. Det er sjelden å se en havneby så velegnet fra naturens side. Den ligger som et amfiteater ned mot havnebassenget, med en mengde små øyer ved innløpet. 

Det var på havnen i Vigo at La Pinta, en av Columbus karaveller la til den 10. mars 1493 og fortalte nyheten om oppdagelsen av nytt land på den andre siden av Atlanterhavet. Vigo er en moderne by  men har også gamle kvarterer. I bukten vaier flaggene på skip fra hele verden, og i lystbåthavnen ligger havseilerne. Fiskerhavnen er Spanias viktigste, og den er en av Europas beste. Byen har en stor fiskeforedlingsindustri og er et av landets største industri- og handelssentra med bl.a. skipsverft, bilindustri, smelteverk, porselens-, glass-, stålkabel- og malingfabrikker. Til tross for den store kommersielle og industrielle utvikling, har Vigo pietetsfullt tatt vare på sine minnesmerker og eldre bydeler. Den vakreste er det gamle fiskerkvarteret Berbé som er et historisk og kunstnerisk hele med gamle bueganger, staselige bygninger og gamle, krokete gater. Slottsborgen Castro er byens utsiktspunkt, den er et imponerende byggverk omgitt av murer, et godt eksempel på militær arkitektur. Den ble restaurert på midten av 1600-tallet. Byparken Quiñones de Leó er full av fremmede tresorter. Her ligger også et friluftsteater, og ved Madroa-høyden den zoologiske hagen. Utenfor havneinnløpet hever de hemmelighets- fulle klippeøyene seg som trofaste voktere av "porten" til Atlanterhavet. Det var på disse øyene de søkte tilflukt alle de som rømte fra Julius Caesar. Senere var de skjulested for berbere og normanniske, hollandske og engelske pirater.  I 1804 var Vigo faktisk bare en fiskerlandsby med 2 104 innbyggere, men idag er den en liten storby som tilbyr den reisende gode hoteller og restauranter. Området har også mange fine campingplasser.