Catalonia

(Spansk region)

Opplev

Regionen Catalonia har et flateinnhold på 31.930 kvadratkilometer, som er 6.3% av landet. Innbyggertallet i denne regionen er ca. 6 millioner. Catalonia omfatter de fire provinsene  Barcelona - Gerona - Lérida og Tarragona.

Historiske glimt.

Catalonia har en omskiftende historie. Det er funnet levninger fra steinalderen, men man vet lite om de tidligste bosettinger i regionen. Fønikerne og grekerne kom som handelsmenn og brakte med seg sin kultur, som alfabetet, bruken av mynter, kunnskap om olivendyrking og fremstilling av vin, m.m. De bante vei for den romerske kolonisering som varte i ca 600 år (2. f.Kr. - 5. e.Kr.). Disse dannet det kulturelle grunnlaget for det senere Catalonia. De vestgotiske (6. århundre) og mauriske invasjoner (8. århundre) fikk derimot mindre betydning. Mot slutten av det 8. århundre ble deler av området erobret av frankerne.

Middelalderen var Catalonias «gullalder», og fyrst Ramón Berenguer 3. av Barcelona gjorde regionen til en stormakt, inngikk handelsavtaler med Italia og allilerte seg med det uavhengige Provence. Sønnen giftet seg med prinsesse Petropila av Aragbn og sammen grunnla de et mektig kongedømme (1137).

Kong Jaime I beseiret maurerne på Balearene, og sønnen Pedro 3. erobret Sicilia. I det 14. århundre ble to fyrstedømmer i Hellas, samt Sardinia og Korlika, annektert, og for en kort tid var Catalonia Middelhavets stormakt.

I politiske og økonomiske storhetsperioder blomstrer ofte kunst og arkitektur. Store kirker med slanke søyler ble utsmykket med fantastiske skulpturer og malerier. Språket var i sterk utvikling og sjøkart ble tegnet.

Natur og næringsliv

Catalonias kyst består av Cosa Brava (den ville kysten), Costa del Maresme og Costa Dorada (den gylne kysten).

Kommunikasjon.

Regionens flyplasser ligger ved Barcelona, Gerona, Reus, Sabadell og Seo de Urgel. De tre siste benyttes ikke til rutefly. Jernbanen gjør at en kan komme hit fra hvilken som helst europeisk hovedstad. Motorveien langs Middelhavet, som skal gå fra grensestasjonen La Junquera i nord til Cádiz i sør, gjør at ferdselen på de ferdige strekningene går hurtig langs den spanske middelhavskysten. Bussnettet er svært godt utbygd. De gamle sjørutene er fremdeles i drift, og i Barcelona legger mange av turist­cruisene som går i Middelhavet, til. Compania Trasmediterráea har direkte ruter mellom Barcelona og Balearene (Palma, Ibiza og Menorca).

Folklore.

Catalonias innbyggere holder sin folklore høyt i hevd. Ringdansen sardana er Cataloniars egen. Den danses til akkompagnement av et spesielt blåseorkester som kalles cobla. Hvert sted hyller sine skytshelgener med folkefester. Gerona feirer sine skytshelgener første uke i november. Tossa de Mar feirer to typiske romerias til ære for helgnene San Juan og San Benet. I slutten av januar foregår El Pelegrifestene, også de av religiøs opprinnelse. Den 24. juli arrangeres det i Lloret de Mar en båtprosesjon til helgenen Cristinas lille kirke. Blant de tilstelninger som finner sted er den typiske morratxadansen av arabisk opprinnelse. I San Felid de Guixols foregår det i august måned en folklorefestival. I Rosar, Palamos, Blanes og ved Baiiolassjøen arrangeres det i løpet av sommeren ofte regattaer og maritime konkurranser, noen internasjonale. Den 23. april er ikke bare Bokens dag i Barcelona, men også dagen til San Jorge (St. Georg), Catalonias skytshelgen. Om morgenen er det da rosemarked i forgården til Fylkestinghuset. Las Fiestas de la Merced (Merce), nådebevisningsfesten, som feires siste uke i september (selve dagen er den 24.), gir plass for kunstneriske og folkloristiske innslag i sardanadanser, sportskonkurranser og tyrefektning. I Calella i juli går et sardanastevne av stabelen, dette betraktes som et av de viktigste i Catalonia. Vich feirer i slutten av mars Mercat del Ram, med malerkonkurranse i friluft.

I Esparraguera og Olesa de Montserrat blir det i løpet av påskeuken oppført et religiøst drama, La Passio. I Sitges er Corpus-Christi-prosesjonen, som et teppe av blomster. Samtidig med denne høytiden foregår en nasjonal nellikutstilling. Kjent er også Els Castells, eller Xiquets de Valls, Xiquets de 1'arragona, Nens de Vendrell og Xiquets Arbos, tårn av mennesker på flere etasjer, bygd opp av unge gutter fra distriktet, kledd i landsdelens nasjonaldrakt. Lerida feirer sine folkefester i mai og september; i sistnevnte måned faller festlighetene sammen med innhøstingsfesten San Miguel. I Solsona feires i september to viktige høytider: Corpus Christi og Vår Frue. I Seo de Urgel feires den lokale folkefesten San Odbn i begynnelsen av juli. I denne byen fremføres middelalder­mysteriet Retaule de Sant Ermengol fra ca. 25. juli til ca. 24. september, i katedralens romanske kloster. Midtsommernatt i Barcelona er en uforglemmelig opplevelse med bål, fyrverkeri, musikk og dans i gatene, til den lyse morgen. Landsdelens høytidsdager 19. mars (San Jose) og 11. september markeres overalt.

Sport og friluftsliv

Vannsport og fiske:

Kystene innbyr til alle former for vannsport. Vannski, svømming og undervannsfiske kan praktiseres i de lune buktene, og i innsjøene og demningene i innlandet, som i Barsolassjøen i Geronaprovinsen. Denne brukes også til internasjonale konkurranser, om sommeren arrangeres det regattaer og andre sportskonkurranser her. Landsdelen har rundt 35 lystbåthavner. Vannskiskoler og klubber på alle stør­re feriesteder. Her kan en også leie båter, vannski og seilbrett. Det er rike fiskemuligheter i Leridas elver og innsjøer, særlig i de høyereliggende deler fins det rikelig med fisk som ørret og karpe. Naturen er dessuten storslagen; landskapet er preget av de mange demningene. Noen av dem, som Camarasa, to mil lang, og Escales, 14 kilometer, og Tremp, en mil lang, danner maleriske innsjøer. Havfiske og undervannsfiske krever fiskekort. Kort for undervannsfiske utstedes av de lokale sjøfartsmyndigheter (Co­mandancia de Marina). Trykkluftutstyr og luftgevær er forbudt. Når det gjelder havfiske, utstedes kort av lokale naturvernforbund. Kfr. de lokale turistkontorer. Strender.

Jakt:

Beste muligheter for storviltjakt har Leridaprovinsen, i Pyreneene, men også Tarragonas jaktreservater, Puerto de Baceita med steinbukker og villsvin, samt Ebrodeltaet med vadefugler. For nærmere opplysninger om jakt, kontaktes Seccion del Medio Natural i Barcelona, adresse C/Sabina Arana, 22.

Ski

Det er i Pyreneene man har de fleste vintersportssteder, med mange og lange skiheiser som tar oss med på kryss og tvers oppover og innover i fjellene. Naturen er variert. I Lerida ligger det populære og godt utbygde Baqueira Beret, med sesong fra desember til april. Fordi det er en dal omgitt av fjell på alle kanter, er det så å si aldri sterk vind her. Anlegget har såvel svømmebasseng som tennisbaner. La Iizca de Viella ligger i Viella, senteret i Aråndalen. Her er det fantastisk skog med høye sølvfuruer.

Fjelltoppen Tossa de Alp i Geronaprovinsen er midtpunktet mellom sentrene Masella og La Molina, som ligger henholdsvis 1900 og 2400 m.o.h. Bakkene ligger mellom skoger av sveitsisk fjellfuru i La Molina, og monumentale grantrær i Masella. En kan kjøre alpint mellom de to sentrene. Vintersportstedet Astundalen kalles Astunkanalen, og er et lukket område som likner en gryte. Her er løyper for enhver. Det er vindstille vær, og utsikt over et av de vakreste områder i Sentral­pyreneene. Mot nord rager den franske fjelltoppen Midi d'Ossau 2885 meter i været, også kalt Pyreneenes Matterhorn. I sør ligger den massive Aspe, 2500 m.o.h., og de omkringliggende topper med vertikale vegger ser ned på sportstedet Candanchu, et av landets første skisentra.

Fotball.

Nasjonalsporten i Spania har to topplag i Barcelona, Club de Futbol Barcelona (Barca), og R.C.D. Español, som alltid sørger for fulle tribuner. Barcas stadion Nou Camp er landets største. Fotballsesongen varer fra første halvdel i september til ut juni måned. Tyrefektersesongen går fra april til oktober. 

Annet:

Golf- og tennisbaner er det atskillige av langs hele kysten. Byråer og klubber arrangerer rideturer langs kysten og i innlandet, og det er mulig å leie hester på egen hånd. Store deler av landsdelen er fint egnet til fotturer. Vil en oppleve noe utenom det vanlige, og uberørt natur, er en fottur i Pyreneene tingen, her er vann og skog, fjell og daler. I De leridianske pyreneer ligger den flotte nasjonalparken Aigiies Tortes y Lago de San Mauricio. Ibristforeninger som Camins del Pirineu (Viella) og Entidades Excursionistas de Catalonia (Barcelona) er behjelpelige. Jfr. de lokale turistkontorer.

Barcelona

Barcelona har ca. 1,8 millioner innbyggere. Avstand til Madrid er 626 kilometer, Bilbao 600 kilometer, Lérida 170 kilometer og til Tarragona er det nesten 100 kilometer. Som en stor terrasse, på sletten mellom elvene Llobregat og Besos ligger Catalonias hovedstad Barcelona, som er den mest folkerike havnebyen ved Middelhavet. I keltiberernes Laye og romernes Barcino møtes nord og sør, og en nordeuropeer oppfatter byen som en typisk Sydens by, med alt hva dette innebærer av frodighet, livsglede og spontanitet. Landets innbyggere, og i særdeleshet de fra sørlige landsdeler, ser på Barcelona som en «nordisk» by - alvorlig og fornuftig, foretaksom og velorganisert. Utadvendt og åpen har Barcelona alltid hatt et forsprang på resten av landet. Med nesen vendt mot Europa har byen raskt tatt til seg internasjonale kulturstrømninger og moter. Idag rettes blikkene den andre veien, mot Barcelonas arkitektur og billedkunst, teater og dans, moter og design.

Fra Målaga kom Pablo Picasso og gjorde byen til sin. dagaten i Gamlebyen er det et fint Picassomuseum, som såvel Gorbatsjov i 1990, og andre prominente gjester nå legger inn i sitt besøksprogram. Miró var herfra: Hans kunstsenter, Fundacio Joan Miró ble åpnet i 1975 og ligger på Montjuic­høyden, som kan ses fra Cataloniaplassen. En tredje katalonsk kunstner, Antonio Tápies, har nå også et kunstsenter oppkalt etter seg, det ligger i sentrumsgaten Aragón. Tilbake på Montjuic finner vi museet for katalonsk og gotisk-romansk kunst, Pueblo Espánol, som er en samling bygninger fra ulike deler av Spania, både autentiske og kopier. Det er et levende museum, med butikker og verksteder. Her er også kopier av kjente monumentale spanske byggverk. Det rommer også et museum for folkekunst og kunstindustri, Museo de Artes, Industrias y Tradiciones Populares.

over havet. Den nåværende kirken ble til mellom 1289 og 1450, her er fortsatt noen steinrelieffer fra den romanske kirken som sto på samme sted.

Skulle du være så heldig å være ved katedralen en søndag ved 12-tiden, vil besøket bli belønnet med denne opplevelsen: På plassen utenfor katedralen samles unge, gamle og barn til den vakre katalonske ringdansen sardana (som var forbudt i mange år). Til musikken fra et orkester danner folkemengden større og mindre ringer og danser til langt utpå ettermiddagen. Dansen er ikke så enkel som den ser ut til, men med konsentrasjon og oppmerksomhet skulle det være mulig å henge med!

tidligere Santa Mariaklostret, hvor Federico Maresmuseet er, i Olaza Sant Iu, med skulpturer fra 12. -17. århundre, og helgenbilder fra middelaldren. På Plaza del Rey lå i gamle dager palasset til grevene av Barcelona og kongene av Aragon. Dette danner kjernen i den gamle byen. Herfra vokste den ut i alle retninger. Den nærmeste naboen, Middelhavet, var intet hinder for ekspansjonen. Byens innflytelse strakte seg til andre land ved handelsekspedisjoner og krigstokter. Det imponerende verftet i havnen og de rikt dekorerte husene minner om de tider da byen ble kalt Middelhavets Dronning:. Gjennom store deler av sin mer enn 2000 årige historie har Barcelona vært et kraftsentrum i Middelhavsområdet, en sjøfartens, handelens og håndverkets by. Idag er den også en viktig kongress- og messeby. I sjøfartsmuseet (Museo Maritimo) står det en mesterlig kopi av

havnen. Byen utviklet seg fra en stor middelalderlandsby rundt katedralen, med uregelmessige og trange gater, til dagens symmetriske storby med en nesten kvadratisk gateinndeling, en modellby for moderne byplanlegging. De elegante, brede gatene Paseo de Grá­cia og Rambla de Catalonia, fra motorveien nord for byen og inn mot sentrum, imponerer med grønne trær og staselige bygninger i modernistisk stil. I slutten av det forrige århundre ble Barcelona Europas modernistiske by par excellence takket være arkitekter som Antoni Gaudí og Lluis Doménech i Montaner m.fl. Doménech er mesteren bak en av perlene i den modernistiske arkitekturen, konserthuset Palau de la Música som ligger litt nord for katedralen, like ved Layetanagaten, samt San Pablo-hospitalet og Tivolirestauranten.

Flere av Gaud ís i dobbelt forstand fantastiske arbeider står oppført i sentrale deler av Barcelona. Et av dem er den betagende Guëll-parken nord for sentrum, et lite eventyr i mosaikk, hvorfra en har utsyn over store deler av byen. Med denne parken ønsket grev Guëll å skape en liten hageby for 60-70 familier, men prosjektet mislyktes. Parken er betagende med sine eventyrhus og plass, som danner et tak over et påtenkt torg. Her ligger også et Gaud í museum. Enda bedre er utsikten fra Tibidabofjellet lenger nord, og som kan nås med trikk og kabelbane. Tibidabo er en egen liten bydel med kirke, forretninger, restauranter og fornøyelsespark. Midtveis mellom Guëllparken og Ciutadella (Ciudadela) ruver den uferdige kirken la Sagrada Familia, Gaud ís hovedverk. I Ciutadellaparken like øst for Gamlebyen ligger det besøksverdige museum for 1800- og 1900-tallskunst - Museu d'Art Contemporani. Her ligger også byens zoologiske hage (opprettet i 1894) som er et fint anlegg med store grøntarealer og utallige dyrearter. Byens hovedpulsåre heter Las Ramblas ”uttørrede elveleier”, der livet

Josep heter også Les Flors, på grunn av alle blomsterbodene. Vandrer du nedover fra Cataloniaplassen, ser du på høyre side byens feststue og stolthet, operahuset Gran Tea­tro del Liceu, med et vakkert eksteriør og indre. Litt lenger ned, midtveis på Ramblas, kan en beundre et utendørs mosaikkarbeid av Joan Miró. Dette er ved Boqueriaplassen som var byens sentrum.

beste underholdning. Her kan du bare "sitte og titte.."

Sammen med landets eldste opera Liceu, hvor spanske og internasjonale størrelser som José Carreras, Plácido Domingo og Montserrat Caballé synger, er konserthuset Palau de Música det beste uttrykk for byens kjærlighet til musikk. Konserthuset har fast sesong, og operasesongen er lang. Konserter og festivaler er det nær sagt året rundt. Best kjent er kulturfestivalen Grec i juni-juli, og den internasjonale musikkfestivalen i oktober. Byen har et stort antall jazzkjellere, flamencobarer og rockeklubber mangler heller ikke.

Forøvrig har Barcelonas natteliv alt, og slåss med landets hovedstad om hvilken av de to som har de fleste forlystelsessteder og restauranter, og hvor det ”svinger” mest! Handels- og motebyen Barcelona har selvfølgelig et vell av alle slags butikker. Liker du brukte ting, gå til Els Encants ved Gloriasplassen, det er et friluftsmarked som finner sted fire dager i uken. På Plaza Real er det frimerke- og myntmarked hver søndag. I det gotiske kvarteret holder de fleste antikvitetshandlere til, ved siden av andre artige butikker. Prøv også å få med deg et besøk til et av de store markedene, som La Boquería, El Ninot og Santa Caterina, hvor synet av de store rader med frukt og grønnsaker er en opplevelse i seg selv. Til sist en slentretur på Paseo de Grácia, som har "verdens fineste butikker".

Barcelona er en grei by å orientere seg i, og det det er skjelden man kommer helt på avveie. Mange bruker Placa de Catalunya som et knute/samlingspunkt.

Barcelona har nesten femti museer og en rekke kunstgallerier, så du rekker ikke over alle på ett bybesøk. Sett på forhånd opp en prioriteringsplan. Her er noen tips, i tillegg til dem som er nevnt: Museo Arqueológico, Passeig de Santa, Madrona, Monjuic, Museo-Monasterio, Pedralbes (arkitektur, skulptur, kunst), Baixada deMonestir, Museo de la Ciencia (Vitenskapsmuseet), Teodor Roviralta, Museo de Historiade la Ciudad (Bymuseet), Placa del Rei, Museo de la Música (musikkinstrumenter), Avenida Diagonal, Museo de las Artes del Espectáculo (teatermuseum), og Nou de la Rambla. Videre må også nevnes Museo Etnológico, Passeig de Santa Madrona, Montjuic og Museo de Cera (vokskabinett. 

Sabadell

Barcelona provinsen har interessante steder å vise fram. I innlandet, i Vallesdistriktet, ligger Granollers, Sabadell, Terrasa i Vich og Sant Cugat. Granollers er en middelstor by med hus fra middelalderen og arkeologisk museum.

Sabadell har et stort paleontologisk museum og valfartstedet Mare de Deu i la Salut like i nærheten.

Den storslagne Terrasa har kirke fra det 12. århundre, ruiner av et romersk tempel fra det 2. århundre, et bispemuseum og mye mer.

I Sant Cugat ligger et praktfullt kloster fra det 11. århundre, som du bør se.

Sabadell og Terrasa er landsdelens viktigste industribyer, hovedsakelig viet tekstil. Tar man veien om Igualada og Cervera, kommer man til Lerida etter å ha besøkt Montserrat. En annen rute er å reise gjennom Villafranca del Penedes (med sitt vin­museum), Vendrell, Valls, Montblanc, Pobletklostret og Borjas Blancas, for å ende i Lerida. På en av disse rutene ligger det berømte fjellet Montserrat (73 km fra hovedstaden), et merkelig naturfenomen med sine spisse granittklipper. I tusen år har dette vært landsdelens hellige fjell. Her inne ligger Montserratklostret, med den romanske jomfrufiguren La Moreneta - Den sorte Madonna. Montserrat er Catalonias fremste valfartsted, men besøkes av troende og turister fra hele Spania. Fjellet var bosted fra tidlig kristen tid, men selve klostret ble til tidlig i det 13. århundre. Klostret er også kjent for sitt guttekor, et av verdens eldste, med tradisjoner tilbake til samme tidspunkt.

Sitges har ca. 12.000 innbyggere, og ligger 42 km sør for Barcelona. Dette er en vakker by med særpreg som – en flott strandpromenade med palmetrær, og en fin strand. Dette er en av Spanias eldste feriebyer, og den har

samt Maricel­museet. Kjent er også det store veteranbilrallyet som starter fra Sitges, og som finner sted hvert år i februar. Sitges har også en flott, og mye besøkt golfbane.

Villanueva y Geltrú er en by med ca. 44.000 innbyggere, og ligger 45 km sør for Barcelona. Byen er distriktets kulturelle og økonomiske sentrum. Bykjernen har to kjente middelaldergater og har en borg fra det 10. århundre som idag er et kunstmuseum. Verd å besøke er også Museo Romántico, Rapiolhusene og kunstmuseet til landskapsmaleren Joaquin Mir. Byen har en fin småbåthavn og stort sportsanlegg.

ligger nettopp her. Andelen av turister som leier seg leiligheter (apartamentos) ligger atskillig høyere enn ellers i Spania.