Den spanske regionen Castilla La Mancha dekker et areal på hele 79.226 kv.km (15.6% av landet), og har et innbyggertall på ca. 1.7 millioner. Denne landsdelen omfatter de fem provinsene:

Historiske glimt

I førhistorisk tid lå området relativt isolert, og ble lite påvirket av middelhavsfolket. I romertiden tilhørte det først Tarraco-kolonien, deretter Cartaginensekolonien, bortsett muligens fra de aller vestligste deler, som skal ha tilhørt kolonien Lusitania. Landsdelens grenser er mer eller mindre de samme som middelalderens Toledo, og  historien er da også sterkt knyttet til denne byen.

Kristendommen ble tidlig innført, allerede i år 93 kom den første erkebiskop og etablerte seg i Toledo, og i år 400, mens byen fremdeles var under romerne, fant det første kirkemøte sted. Via Galicia kom vestgoterne, og deres herredømme begynte i år 466. Hundre år senere flyttet goterkongen sitt hoff til Toledo.

Allerede på 600-tallet var byen et betydelig kultursentrum. Da maurerne senere hadde makten, var det et mål og et ideal for de små motstandsgruppene først og fremst å gjenvinne Toledo, for derved å gjeninnføre den spansk-vestgotiske enhet

Området ble lagt inn under Cbrdobakalifatet i år 759. I maurertiden var det likevel, spesielt i Toledo, betydelige kristne, mozarabiske minoriteter som hadde et forholdsvis utstrakt selvstyre med sitt eget kirkelige hierarki. De fortsatte å spre impulser fra den vestgotiske kultur. Fram til 900-tallet var området et sentrum for stadige opprør mot Cordobas makt. Da kalifatet ble oppløst i 1002, ble nesten hele regionen en del av Taifariket Toledo. Den annen konge i dette mauriske dynastiet ble skatteyter til kongen av Castilla og Leon, som hadde hjulpen ham med å ta Toledo by tilbake fra den mauriske kongen av Zaragoz.

Toledos herskere førte en form for vennskapspolitikk overfor de kristne nabostatene. Alfonso VI gikk f.eks. i eksil og søkte tilflukt i Toledo etter at han var blitt fratatt Leons trone av sin bror. Dennes etterfølger gjorde senere en avtale med kong Alfonso VI om overdragelse av riket, og etter en fiktiv beleiring og kapitulasjon, dro Alfonso inn i Toledo den 25. mai 1085. Han kalte seg så "rex et imperator in Toleto". Byen, som ble hovedstad i 1087, var en viktig kristen forpost, men man søkte å respektere de mauriske og jødiske minoritetene. Under kong Alfonso VIII (1158-1214) ble regionen innlemmet i resten av det kristne Spania. De sørlige deler som ennå var grenseområder til maurerrikene, var dominert av de militære ordrene, først og fremst av Calatrava-ordenen. Dette skulle bli en viktig faktor i kampen mot maurerne og ellers i rikets politiske liv.

I løpet av 1100- og 1200-tallet utviklet Toledo seg til å bli et av de betydeligst  intellektuelle sentra i den vestlige verden. Noen av de fremste forsamlingene ve det kastiljansk-leonske hoff ble avholdt Toledo, som fortsatte å være rikets kultutelle sentrum inntil det i nyere tid ble valet nytt sentrum for kronen, regjeringen og administrasjonen, Madrid i 1561

Natur og næringsliv.

Dette er landet hvor "ridderen av den bedrøvelige skikkelse", Don Quijote de Mancha, dro rundt på sin hest Rocinanog med Sancho Panza, på muldyr, som sin væpner, i den verdensberømte boken a Cervantes. Vindmøllene står her ennå.

Somrene er varme og vintrene kjølige. Guadalajara kommer fra det mauriske ord for steinelv. Langs Tajo og Henares er det en rekke vannreservoarer som har muliggjort irrigasjon av jordbruksarealer, og Guadarrama-fjellene danner grense mot Soria.

Madrid er et godt utgangspunkt for turer til La Mancha. To hovedveier mellom Madrid og Andalucia går gjennom regionen: Den ene via Toledo og Ciudad Real, og den andre gjennom Aranjuez, Manzanares og Valdepenas.

Folklore

I Belmonte er det i slutten av august en festival til ære for San Bartolome Apostol, med tyrefekting, sportsarrangementer m.m.

Valdepenas har festival med tyrefekting fra 1. til 18. august, og i begynnelsen av september er det klart for innhøstings-festival og diktkonkurranser.

Typiske er karnevalene som går av stabelen i visse deler av Toledo, Guadalajara og Ciudad Real, med en blanding av hedenske- og kristne skikker. Til disse hører det gjerne hanekamper. I mange landsbyer i Guadalajara har de en skikk med "å brenne Judas". En halmdukke blir banket opp og til slutt brent, gjerne som et ledd i prosesjonen 1. påskedag.

Brukskunst

En del av håndarbeidene fra regionen er kjent langt utover Spanias grenser, som eksempelvis blondene fra Almagro og stoffene fra El Bonillo. Av svært god kvalitet er keramikken fra Consuegra, Mota del Gua Chinchilla og Cuenca. Det samme er tilfellet med teppene og gitarene fra Casasimarro, samt toledoklingene av fint stål. Når det gjelder keramikk, er det Talavera de la Reina i Toledo-provinsen som har størst ry, og den har tradisjoner langt tilbake i middelalderen.

Jakt og fiske

La Mancha-området har en høy stjerne hos småviltjegere. Rapphøns, kanin og hare er det overalt. Beste området for sjøfugl finner man i Tablas de Daimiel, idag nasjonalpark. Karpen, den vanligste fisken i La Mancha, fiskes mest i Ruideralagunen. I Daimiel og Argamasilla er det mengder av kreps

Albacete

Albacete har ca. 120' innbyggere og ligger 248 kilometer fra Madrid, 143 km fra Murcia, 188 km. fra Valencia og 182 kilometer fra Cuena. Albacete markerer den østlige endestasjonen ved en reise gjennom Don Quijotes land. Rette, brede gater og moderne blokker står i sterk kontrast til de gamle kvarterene som har en stil typisk for La Mancha-området. For få århundrer siden var Albacete en beskjeden liten by, i det forrige ble den provinshovedstad og knutepunkt for jernbanen mellom Madrid og Valencia, Murcia og Cartagena.

Fra denne perioden gikk utviklingen raskt. Byen er et sentrum i et jordbruksdistrikt, og omkring skytshelgenfesten den 8. september er det markedsdager med lange tradisjoner. Albacete kan skilte og med et av Spanias viktigste arkeologiske museer. Det ble stiftet i 1926, og inneholder mange fine funn fra flere utgravninger, bl.a. de berømte dukkene av rav og elfenben fra det romerske gravstedet Ontur fra det 3. århundre, og som er enestående i sitt slag. San Juan Bautista-kirken er fra det 16. århundre, og ble tatt i bruk som katedral i 1949. Byparken i Albacete er stor og meget vakker.

Alcaraz

Alcaraz er en liten fin by med litt i overkant av 2 000 innbyggere. Byen ligger ligger i et jordbrukdistrikt (ved hovedveien til Jaen) 80 kilometer sør.vest for Albacete.  Dette er en historisk landsby som spilte en viktig rolle under gjenerobringen av landet fra maurerne. Den vakre Plata Mayor, Stortorget, er nasjonalminne.

Trinidadkirken har utsøkt, gotisk inngangsparti. Andre severdigheter er (tårnet) Torre del Tardon, Puerta de la Aduana (Tollporten) og fransiskanerkirken med verdifulle helgenfigurer. Fire kilometer fra byen ligger kapellet til Virgen de Cortes, hit går det en fargerik romeria (prosesjon) den 8. september.

Almansa

Almansa har ca. 20' innbyggere, og ligger geografisk 74 km øst for Albacete. Dette er en by hvor man finner en kjent borg fra middelalderen, som i nattens flombelysning er et fantastisk syn.

Herskapsvillaen La Casa Grande til hertugene av Girat har et vakkert inngangsparti i barokk. Det indre gårdsrommet (patio) har to etasjer i jonisk stil. I nærheten av byen ligger Almansas vannreservoar, et av verdens første, og som ble bygd så tidlig som i 1384.

Chinchilla de Monte Aragon

Chinchilla de Monte Aragon er en landsby med ca. 4' innbyggere, og ligger bare noen få kilometer sør-øst for Albacete. Dette er en historisk by, tidligere provinsens fremste, og sete for markiene av Villena, hvis våpenskjold pryder murene. Salvador-kirken har gotisk portal og tverrskip i plateresk stil. Casa Consistorial - (rådhuset) - ble oppført på 1700-tallet.

Interessante er markiene av Villenas borg, Santa Catalinakirken (tidligere moske) og Santo Domingokirken med mozarabisk kassettak. I Chinchilla synes tiden å ha stått stille siden middelalderen; i steinhusene med våpenskjold, bak smijernsgitrene, er det at man venter å se skygger av de tidligere tiders riddere.

Ciudad Real

Ciudad Real har ca. 51' innbyggere, og ligger 198 kilometer fra Madrid, 179 kilometer fra Jaen og 275 kilometer fra Caceres. Ciudad Real ligger på en stor slette og er selve "hovedstaden" i La Mancha området. Her, i det gamle "Prioritet til de militæreordener", kan man beundre byens gamle kjennetegn, Puerta de Toledo (Toledoporten), fra tiden omkring byens grunnleggelse. Deler av forsvarsmuren står fortsatt. Porten er flankert av to firkantete tårn med en stor bue. I buen er en annen, maurisk bue. Katedralen Santa Maria del Prado, er i gotisk stil med en korrunding fra begynnelsen av det 15. århundre og portal fra det 13. århundre. I tillegg har denne vakre altertavler.

Den eldste og mest imponerende av kirkene er imidlertid San Pedro Apostolkirken fra det 13. århundre, med to utsøkte portaler. Den ene, Portada del Sol, er gotisk, mens den andre, Portada de la Humbria har en maurisk bue. Koret fra det 16. århundre har malerier av Vicente Lopez (1800-tallet) og Las Cocas-kapellet er fra det 15. århundre.

Provinsmuseet inneholder interessante malerier og arkeologiske samlinger. Santiago-kirken i Ciudad Real skriver seg fra det 13. århundre. Tre kilometer utenfor byen ligger Carribn de Calatrava, ruiner av den gamle Calatrava-borgen. Nasjonalminne er også det gamle jødiske kvarter - Barrio de la Juderia - som i hovedsak dannes av Compas-gatene. Ciudad Real var en liten landsby kalt Pozuelo Seco de Don Gil, men kong Alfonso X ga den bystatus i 1255, hovedsakelig for å markere tronens overherredømme overfor de militære ordener som hadde stor makt i området. Byen fikk sitt nåværende navn i 1420.

Almagro

Almagro med ca. 8.5' innbyggere ligger 23 kilometer øst for Ciudad Real. Dette var den viktigste byen i  Calatrava-området, og hovedkvarteret til ridderne av den mektige CCalatrava-ordenen. Alfonso X Den vise holdt hoff her i 1273, og Felipe II grunnla i 1574 et universitet som ble drevet av dominikanerne, og eksisterte fram til 1828. I Almagro ligger palasset til mestrene av Calatrava.

Ordenen var av religiøs og militær karakter, grunnlagt av San Raimunda i 1158 til beskyttelse av Calatrava mot maurerne. Av stor interesse er også domikaner klosteret fra det 16. århundre (nasjonalminne), kirkene San Bartolome el Real og Madre de Dios. Men, byen er i mest kjent for sitt gamle teater Corral de las Comedias fra det 16. århundre. Dette er det eneste i sitt slag som er igjen i Spania. Her har mange spanske dramaer og komedier sett dagens lys. Nå settes det årlig opp klassiske stykker som i disse enkle omgivelsene gjør et uforglemmelig inntrykk. Teateret er nasjonalminne.

Almodovar del Campo

Almodovar del Campo er en landsby som ligger fem mil sør for Ciudad Real. Dette er en by hvor man tydelig blir minnet om Don Quijote og hans vandringer.

Byen har sognekirke fra det 13. århundre, med vakreByen har sognekirke fra det 13. århundre, med vakreByen har sognekirke fra det 13. århundre, med vakreByen har sognekirke fra det 13. århundre, med vakre dekorasjoner i mudejarstil. Hovedaltertavlene er i barokk, og her står døpefonten som helgenen Juan de Avila ble døpt i. Et annet interessant monument er La Trinidad-kapellet, i palasset til Juan de Avila, i ren barokk.

El Viso del Marques

El Viso del Marques ligger sør-øst for Ciudad Real. Ifølge Cervantes stanset Don Quijote ved denne landsbyen på sin ferd for å gjøre botsøvelser, mens hans væpner Sancho Panta dro videre til El Toboso med et innbilt brev til den vakre Dulcinea. Her finner vi en arkitektonisk perle - palasset til markiene av Santa Cruz. Det ble bygd i perioden 1564-1585 av Don Alvaro de Bazon, den første markien av Santa Cruz.

Berømte kunsthåndverkere, nesten alle italienere, tok del i byggingen og de overdådige utsmykningene. I dag er palasset museum og arkiv for Den spanske marine. Sammen med komplekset er hagene, i pompeiansk stil, et vakkert syn.

Valdepenas

Valdepenas er en by med litt i overkant av 25' innbyggere, og ligger seks mil nord-øst for Ciudad Real. Byen er kjent langt utenfor Spanias grenser for sine viner, den er stor i utstrekning og har et interessant torg, Plata Mayor. Sognekirken er fra slutten av det 15. århundre og begynnelsen av det 16. og representerer en overgang fra gotisk til plateresk stil.

Valdepenas har landets største vindmølle som nå gjør nytte som museum for maleren Gregorio Prieto (fra vår tid), hvis motiver er sterkt knyttet til La Mancha. Valdepenas mange vinkjellere (bodegaer) er virkelig verd et besøk. På grunn av størrelsen har bodegaene fått benevnelsen "vinkatedraler".

Villanueva de los Infantes

Villanueva de los Infantes ligger nesten ni mil øst for Ciudad Real, og har omtrent 6' innbyggere. Dette er en fornem by med hvite, rene gater flankert av sobre portaler med våpenskjold. Denne byen er også tatt med i Quijotes vandringer. Villanueva har eksistert siden romertiden.

Den var en ubetydelig by i det 15. og 16. århundre, blant annet som lærested. Gramatikk- og retorikkundervisningen der hadde stor ry ellers i landet. Her tilbrakte Francisco de Quevedo sine siste dager, (den store forfatteren fra den spanske "gullalder", best kjent for sin pikareske roman El buscon). Quevedo døde i Santo Domingoklosteret i 1645.

Cuenca

Cuenca har ca. 42' innbyggere, og ligger 165 kilometer fra Madrid. Cuenca ligger i La Mancha-regionent, hvor Cervantes lot den vandrende ridder Don Quijote og hans væpner Sancho Panza oppleve sine eventyr på l500-tallet.  Historien med vindmøllene, der Don Quijote dikter vindmøller om til giganter som han må beseire for å befri verden for all ondskap, utspant seg nettopp Cuenca-provinsen. De gamle vindmøllene som ga  Cervantes inspirasjon til denne historien kan sees i Mota del Cuervo. Stedet er også også kjent for sitt vertshus Meson del Quijote.

Provinshovedstaden ligger omtrent i sentrum på en steil fjellknaus som stiger opp av landskapet.

Byen er kjent for sine "hengende hus", men det første man som besøkende blir slått av er byens gater. Bratte, steile og trange snor de seg over hverandre og inn i hverandre og danner en innviklet og tiltalende labyrint.

Som enhver vakker by bør Cunca oppleves skritt for skritt og uten at man er for opptatt av hva som "må" sees. De hengende hus hektet fast i steinsmasivet beskrives å være bygd så tidlig som i det 14. århundre. Man tror at de opprinnelig var sommerresidenser for datidens konger og dronninger. Våre dagers utnyttelse av bratte tomter

til bygging av terrassehus er for ingenting å regne sammenliknet med det som ble skapt i det 14. århundre i konstruksjonen av disse husene. Man må legge merke til de to inngangspartiene, hvor en dør fører til de nederste etasjene og en annen til de øverste. Fra verandaene på fasaden er det en storslagen utsikt mot elven Hubcar. De tre husene vi idag kan se, ble rekonstruert i dette århundre. Tidligere var det en hel rad av hengende hus som strakte seg langs bredden av elven.

Et bra utgangspunkt for en spasertur gjennom Cuenca er Plaza Mayor - Stortorget. Søndager og kvelder før helligdager er plassen et naturlig samlingspunkt for byens innbyggere.

Byens katedral er nasjonalminne og ligger ved torget. Den ble påbegynt omkring år 1200 i anglo-normannisk stil og endret og bygd på flere ganger fram til det 18. århundre. Det er det eneste kirkebygg i Spania i denne stilarten. Inngangspartiet med våpenhus er verd å merke seg. Av kjente malere som er representert i kirken, er El Greco, Yanes og Juan de Borgona. Det er også flere steder i byen man bør merke seg, eksempelvis museet for abstrakt kunst er noe av det fremste byen har å by på. Det ble opprettet i 1966, og har lokaler i de hengende hus. Her er malerier og skulpturer laget av Spanias fremste, abstrakte kunstnere som Saura, Tapies, Torner, Riviera, Sempere m-fl. Bygningens indre har bevart sine gamle murer, gotisk gitterverk og takbjelker i mudejarstil.

For å få en kontrast til den moderne kunst i de hengende hus, kan man styre sine skritt i retning av Bymuseet, som viser et representativt utvalg av antikke gjenstander som er funnet i provinsen, hovedsakelig fra utgravningene av Valeria, Segobriga (idag Valera og Segorbe) og Ercavica. Av betydningsfulle gjenstander kan nevnes vi et bronse-alter og en byste av Lucius Cæsar fra 1. århundre e.Kr., begge fra utgravningen i Ercavica. Foruten dette er det søylehoder og mynter funnet i Valera, statuer fra Segobriga og gjenstander fra vestgotisk og maurisk kultur. Det er også avsatt plass i museet til nåtidens kunstnere. Bymuseet har sin lokaler i kommunehuset - en bygning fra det 14. århundre som ligger i nærheten av katedralen.

Alarcon

Alarcon ligger ca. ni mil sør for Cuenca, og er et gammelt fort omgitt av elven Jucar. I utkanten kan man fremdeles se endel tårn og utkikksposter. Noen mener at stedet ble erobret fra romerne av Alariks sønn og har fått navnet på den måten, men andre mener navnet er avledet av det arabiske Al Arkon som betyr utkikkstårn.

Byen ble hyppig omtalt i historien mellom det 13. og 15. århundre under de kristnes gjenerobring av landet. Den lille landsbyen har flere arkitektoniske perler, og rester av muren med inngangsbuene. Den vakre borgen Altas Torres er restaurert og gjort om til statsdrevet hotell (parador).

Belmonte

Belmonte er en liten by med ca. 2.8' innbyggere, som ligger ti mil sør-vest for Cuenca. Denn byen var tidligere festningsverk til Juan Fernandez Pacheco (markien av Villena, 1527-91). Historien forteller at Juana la Beltraneja, dronning Isabellas (Den katolske) niese, rival i kampen om makten i Castilla, satt fange i denne borgen. Borgslottet var en tid oppholdssted for keiserinne Eugenie av Frankrike, etter at keiserparet hadde mistet retten til den franske tronen i 1870.

Landsbyen er av stor historisk interesse, og fødestedet til den store 1500-talls forfatteren og munken Luis de Leon. Huset hvor han ble født, er bevart. Den indre bykjernen er omgitt av en ringmur. Byen har en meget gammel kirke, omgjort til sognekirke i 1459, med kunstneriske altertavler, smijernsarbeider og malerier av stor verdi.

Ciudad Encantada

Ciudad Encantada som kalles" Den forheksede by" - er et område på tyve kvadratkilometer som ligger tre mil nord for Cuenca. Her finner man imponerende kalksteinskolosser som er formet gjennom århundrer av regn, snø, is og vind. Tre kilometer unna, ved Rincon de Una, ligger det et flott, naturlig amfiteater.

Huete

Huete er en landsby med 3' innbyggere, som ligger vest for Cuenca. Her finner man rester av forsvarsverk, romerske ruiner og spor fra andre folkeslag. Dette var en meget viktig by i maurertiden og middelalderen, med hele åtte prestegjeld og seks kirker. Byen inngikk som del av prinsesse Ziadas medgift. Hun var datter av den mauriske kon gen av Sevilla og giftet seg med Alfonso VI (konge 1072-1109). I bygningen som en gang huset La Merced-klosteret er det  verdifulle malerier, klær, juveler og andre fine kunstgjenstander. Inngangspartiet på El Cristo-kirken sies å være Berruguetes verk.

Mota del Cuervo

Mota del Cuervo er en by med ca. 5' innbyggere, og ligger 115 kilometerm sør-vest for Cuenca. Byen blir kalt "La Manchas balkong". Ved innkjørselen til byen står flere vakkert restaurerte vindmøller, og i pottemakerverkstedene kan man se leiren bearbeidet og brent med samme metode som ble brukt av araberne.

Ucles

Ucles er en liten landsby som ligger vest for Cuenca, nærmere grensen til Madrid-regionen. Den er av førromersk opprinnelse, og het i romertiden Ocilis. Her ligger et imponerende kloster, et nasjonalminne kalt "La Manchas Escorial". Bygningen er laget i flere stilarter.

Ca. 15 kilometer fra Ucles finner vi restene av den iberisk-romerske bosettingen Segobriga, Caput Celtiberiae ble den kalt av Plinius. Under utgravningene har man funnet et amfiteater, murer, graver og varme kilder. Like i nærheten, over restene av den opprinnelige bebyggelsen, ligger en vestgotisk gravplass. En museumsbygning rommer endel gjenstander fra utgravningene.

Guadalajara

Guadalajara har ca. 60'byggere, og ligger geografisk seks mil fra Madrid. Navnet Guadalajara er et maurisk ord for "steinelven". Provinsen er atskilt fra Soria ved Guadarrama-fjellene. Besatt av maurerne ble byen gjenerobret av en av El Cids følgesvenner. Deretter ble den lenge dominert av den mektige Mendozafamilien, som i det 15. århundre oppførte Infantado-palasset i gotisk-mudejar stil. Her giftet Felipe II seg med sin tredje kone, Isabel de Valois, i 1560. I palasset bodde også den første franske militærguvernøren i provinsen, i 1811. Han het Hugo, og hadde sønnen Victor med seg, som da var 9 år. Idag inneholder palasset et kunstmuseum. Man kommer inn i museet gjennom de vakre gotiske buer på Løveplassen (Patio los Leones).

Andre spor etter Mendozafamilien finner vi i 1300-talls kirken Santa Maria de la Fuente og 1500-talls krypten San Gines, anlagt av don Pedro Hurtado de Mendoza, og som inneholder de fleste av familien Mendozas sarkofager. Den vakre kirken San Vicente er den fremste av byens kirker i romansk stil. Den ble reist mellom det 12. og 15. århundre. Andre interessante kirker er San Nicolas som har et spesielt vakkert dekorert alter, og Santiago som er blitt restaurert og ført tilbake til den tidligere gotisk-mudejar stilen. Interessant er også (broen) El Puente fra maurertiden.

Hita

Hita ligger mellom Siguenza og Guadalajara og er først og fremst knyttet til en av mest særpregede dikterpersonligheter den spanske middelalderlitteraturen, Juan Ruiz, bedre kjent som Arcipreste de Hita (prosten i Hita).

Han levde i landsbyen første halvdel av 1300-tallet, og er forfatter av det kjente verket Libro de buen amor - boken om den gode kjærligheten - som har friske og realistiske beretninger i dikts form. I Hita pleier man i perioden juni/juli å ha festivaler med middelalderteater, turneringer, tyrefektninger m.m.

Pastrana ligger ca. fem mil sør-øst for Guadalajara. Dette er en liten by som blir kalt "den hertugelige byen til prinsessen av Eboli". Da kong Carlos I i 1541 befant seg i økonomiske vanskeligheter fikk han av paven tillatelse til å beslaglegge rikdommene som tilhørte sognekirken. Deretter solgte han byens privilegier til enken etter Diego de Mendoza og tillot henne å bygge en befestet residens. Ved senere salg kom Pastrana under en venn og rådgiver av kong Felipe II, Ruy Gomez de la Silva, gift med den senere så kjente prinsessen av Eboli.

Da kongens rådgiver døde i 1573, begynte enken å føre et "uregelmessig" liv og Santa Teresa kalte nonnene vekk fra byen. Hun hadde grunnlagt et karmelitterkloster der fire år tidligere. Prinsessen sto i forhold til statssekretæren og ble innblandet i intriger på høyeste plan, noe som førte til at hun ble holdt fengslet resten av livet i sitt eget palass. Den største severdighet er hertugpalasset  hvor både Santa Teresa, kong og Antonio Perez bodde fra tid til annen. Sognekirken består egentlig to, - den gotiske ble bygd av Calatravaordenen i det 14. århundre, den andre er i renessanse og oppført tre århundrer senere. Den inneholder blant annet fine gobeliner vevd i Brussel, en unik kristusfigur fra det 12. århundre og verk av El Greco. Karmelitterklosteret har minner etter både Santa Teresa og San Juan de la Cruz (Johannes av Korset). Klostret har også en samling av gjenstander som fransiskanermunkene brakte med seg Filippinene. Et annet hus som er verdt å neve er det som brødrene og dramatikerne Nicolås og Leandi Moratin bebodde i flere perioder i andre halvdel av 1700-tallet. Sistnevnte skrev flere av sine bøker her bl.a. sitt hovedverk. "El si de las ninas" - som betyr - Pikenes ja.

Siguenza

Siguenza er en liten by med litt i overkant av 6' innbyggere, og ligger 85 kilometer nord-øst for Guadalajara. Kirker, klostre plasser og herskapshus gir tilsammen byen en harmonisk og fornem atmosfære, fra maurerborgen Alcazar på bakketoppen og ned til bredden av elven Henares. Det var romernes by Segontia, men her var en bosetting alt i keltiberisk tid. Byen ble gjenerobret fra maurerne av Alfonso VI i 1083. Den var bispesete inntil det 19. århundre, og dens biskoper deltok i de store kirkemøter i Toledo. Siguenza ligger i La Sierra, 988 moh. Ved å gå ned Mendozagaten kommer mani til den vakre Plaza del Obispo Bernardo hvor den vakre katedralen ligger.

Siguenzas katedral er en imponerende bygning, mer en festning enn kirke. Den ble påbegynt i 1150 i romansk stil, fullført i det neste århundre, og er kanskje det mest interessante byggverk i hele Guadalajaraprovinsen. Blant katedralens mange kunstgjenstander er den vakre skulptursarkofagen til Martin Vazquez de Arce, kjent som El Doncel (pasjen), som falt under gjenerob ringen av Granada fra maurerne. Den ble gitt som gunstbevisning fra dronning Isabel (Den katolske) og fremstiller ham lesende en bok. Sarkofagen står i San Juan-kapellet sammen med de andre sar kofagene til Acre-familien, og mange beskriver den som en av landets vakreste.

Toledo

Toledo har ca. 58' innbyggere, og ligger med avstander til - Madrid er 71 kilometer, Avila 142 km. og til Ciudad er det 116 km. Byen er som en stor gobelin med alle de elementer som har bidratt til spansk kultur. Den viser en historie som forteller mer enn en bok. Arkitektene sto bak planene, mens de utrolige håndverks- kunstnerne la sin sjel og sin yrkesstolthet i utførelsen. Vår og høst er den beste tiden å besøke Toledo, og man bør avsette mer enn en dag. Hovedfestlighetene er påskeuken og Corpus Christi (torsdag 60 dager etter påske). Da prydes vinduer og balkonger med vakker damask og gobeliner, mens staselige prosesjoner går gjennom gatene. Uvurderlige religiøse kunstverker blir tatt ut av kirkene, og Toledos gamle gater er den fineste bakgrunn. Den kristne, den mauriske og den jødiske kultur kommer alle til uttrykk i Toledos kunst og arkitektur. Byen er spesielt rik på bygninger fra det 15. og 16. århundre. I endel byggverk overlapper de tre retninger hverandre, mens andre er ganske stilrene. Det er intet maurisk i katedralen, og det er vanskelig å spore kristen innflytelse i moskeen, som nå blir kalt El Cristo de la Luz.

Moskeen, klostret Convento de la Fe og moskeen Mezquita de la Tornerias er de eldste bygninger i Toledo fra Cordodakalifatets tid. Synagogen Transito røper både kristen og maurisk innflytelse. Det romerske Toletum var bosted allerede i år 192 f.Kr. Byen ble erobret av vestgoterne i 418, og deres konge opprettet hoff her i 567. Det ble holdt kirkemøter og byen ble et senter for religiøse og politiske drakamper. 1373 år var byen under maurisk herredømme (712-1085), og innbyggerne tilegnet seg erobrernes språk og skikker. De beholdt sin kristne religion og ble kalt mozarabere. Toledo ble gjenerobret i 1085 av den kastiljanske kongen Alfonso VI. Under kong Alfonso X Den Vise (125284) ble den berømte Oversettelsesskolen grunnlagt, og var med på å gjøre Toledo til et av de fremste sentra for middelalderens læring og vitenskap. En vesentlig del av virksomheten gikk ut på å oversette arabiske vitenskapelige og filosofisk verker. I fellesskap gjorde maurerne, mozarabere, kristne og jøder Toledo til en av datidens rikeste kommersielle og industriell byer. I de første årene av det 16. århundre var Toledo hovedkvarter for den kartiljaske comuneros-bevegelsen mot kong Carlos 1, og byen ble modig forsvart av Juan de Padilla, og av hans kone Maria de Paheco som fortsatte å lede kampene et hans død.

Selv om Toledo forble kongens hovestad, tilbrakte de mye av sin tid borte fra byen. I 1561 flyttet Felipe II sitt hoff Madrid. Toledo har imidlertid alltid beholdt sin tittel Ciudad Imperial y Coronda, Imperiets og Kronens by.

Kirken var uhyre mektig i Toledo, og mange av de viktigste hendelser i spansk 1500-talls historie er knyttet til Toledos kardinaler, som fremdeles er den spanske kirkes primaser.

Toledos spesielle beliggenhet og omgivelser betyr mye for byens utseende. Landskapet omkring står i kontrast til dens strenge skjønnhet. Jorda er rødbrun og bakkete, gårdene er omgitt av store, dyrkede marker og frukthager. Førsteinntrykket av byen er strenghet og stillhet, husene er rette, mange av dem uten vindu mot gaten. Ser man nærmere etter, finner man hyggelige små gårdsplasser og liv overalt.

Byen er et nettverk av små kronglete gater med brostein, enkelte steder så smale og bratte at bare et esel eller en fotgjenger kan komme seg fram.

Katedralen er storslagen. Kong Fernando Den hellige la ned grunnsteinen i 1227, og den sto ferdig i 1493. Den er i 1200-talls gotikk. Utvendig domineres den av tårnet på 91 meter, vakre rosevinduer og store dører. To av de åtte dørene er gotiske. Den som kalles Presentacibn er i renessanse, mens Llana er neoklassisk. Innvendig er det fem skip støttet av 84 søyler. Hovedkapellet er i blomstrende gotikk, med en rikt forgylt og dekorert altertavle i massivt tre. Rekkverket ved inngangspartiet er i smijern med vakre relieffer, figurer og våpenskjold. Under ligger kapellet Santo Sepulcro med tre hvelvinger og mange statuer. Koret i plateresk stil er dekorert på begge sider, og korstolene er blant de fineste i Spania. 25 av dem er utskåret av den store kunstner Berruguete (1490-1561).

Blant de mange fine kapeller i katedralen bør man merke seg det mozarabiske. Her holdes det messer med den mozarabiske liturgi. En av katedralens unike detaljer er alteret fra 1700-tallet, av Narsciso Tome. Han fjernet taket i en kuppel med glassmaleri- og vindu og arrangerte det slik at det virker gjennomsiktig og lar lyset strømme gjennom. Alteret kalles da også transparente (gjennomsiktig).

Av katedralens mange kunstgjenstan er El Grecos maleri "Kristur fratatt sine klær". I skattekapellet står bl.a. den berømte monstransen (Custodia), som blir båret i Corpus Christi-prosesjonene. Dette er gullsmedkunst på sitt beste, den er tre meter høy, den veier 170 kg., og er laget av det første gullet Columbus hadde med fra Aurerika. San Juan de los Reyes er den andre viktigste gotiske kirken i Toledo. Den ble reist av det katolske kongepar Ferdinand og Isabella i 1477. Den var opprinnelig ment å skulle inneholde deres sarkofager. Fra taket henger jernlenker brakt dit av de kristne som ble befridd under gjenerobringen av landet fra maurerne.

Toledo er ofte blitt benevnt som "de spanske jøders Jerusalem". Byen var lenge det sted i Spania hvor de bodde flest jøder, og hvor de hadde størst innflytelse. På 1100-tallet var det omkring 12' jøder der, og flere synagoger. To av disse er bevart - Santa. Maria la Blanca og El Transito.

Santa Maria la Blanca ble bygd som synagoge i det 12. eller 13. århundre og tjente som dette til 1405. Den ble senere ombygd til kirke på 1500tallet. Innvendig har den likheter med en moske, med haller som er delt i fem skip av hvite åttekantete søyler og mauriske buer. Et kjent gudshus i Toledo er El Transito-synagogen, oppført i 1360-årene med penger fra Samuel Levi, kong Pedro den grusommes venn og skatteoppkrever. Den har mesterlige gipsdekorasjoner i mudejar-stil. I forbindelse med synagogen ligger det sefardiske museum med gravstener, sarkofager, bøker etc.

I det gamle jødekvarteret ligger også huset til den store maleren El Greco "grekeren". Det ble bygd i det 16. århundre, og ligger slik til at man fra hagen har panoramautskt over Cigarrales-markene med lave hus, langs elven Tajos bredder. Huset ble restaurert av arkeologen og markien av Vega Inclan. I museet han åpnet i nærliggende bygninger, er det en samling av de senere verker av Domenikos Theotokopoulos, El Greco.

Av andre museer i Toledo anbefales kirkemuseet i San Roman, Lerma-palasset, i tilknytning til Hospital de Tavera, og Santa Cruz-hospitalet. Lerma-palasset er et herskapshus fra 1400-tallet som inneholder flere vakre kunstgjenstander. Santa Cruz ble tegnet av samme arkitekt som hadde ansvaret for Det kongelige hospital Reyes Catolicos i Santiago de Compostela (nå hotell), og er idag Toledos bymuseum.

Står man utenfor bymurene og ser sørover mot byen, oppdager man restene av et romersk amfiteater til høyre, og ved veien ligger det enorme Hospital de San Juan Bautista som ble grunnlagt av kardinal Tavera i 1541. Kardinalens sarkofag, et verk av Berruguete, står i denne bygningen. Her fins også et rekonstruert apotek fra det 16. århundre og en imponerende malerisamling med verker av bl.a. Tizian, El Greco, Tintoretto og Ribera. Selve bygningen ble fullført av El Grecos sønn.

Bak hospitalet ligger den mauriske byporten fra det 10. århundre, Puerta Vieja de Bisagra, og bak denne, renessanseporten Puerta Nueva de Bisagna fra 1550. Like innenfor, mursteinskirken Santiago del Arrabal fra det 13. århundre. Tårnet er imidletid noe eldre, og maurisk. Bak kirken finner man Puerta del Sol - Solporten. Den ble ombygd av pilegrimer på 1300-tallet, mens portnerhuset, opprinnelig i mudejar-stil, skriver seg fra 1100-tallet. Ved siden av Solporten er det lille kapellet Ermita del Cristo de la Luz. Det ble oppført som moske i det 10. århundre, og man kan fremdeles se årstallet 980 på fasaden. Den ble omgjort til kirke på 1100-tallet.

Hovedgaten fra Solporten går mot høyre og fører til Zocodover-plassen, en vakker liten plass med kafeer og bueganger, og sentrum for bylivet. Et passende sted for en hvil etter en tur rundt i Toledo. 

Bakken fra plassens sørøstre hjørne, fører opp til maurerborgen Alcazar, en massiv, firkantet bygning som ligger på byens høyeste punkt. Den første borgen, som ble reist her i 1085, ble stadig forandret og forstørret, inntil Carlos I bygde den helt om i det 16. århundre.

Bak hospitalet, mot nordøst, krysser Alcantarabroen elven Tajo. Her har det vært bro siden romertiden, men den opprinnelige ble ødelagt av maurerne i det 9. århundre. Nåværende skriver seg fra 1259, men ble ombygd i det 15. århundre. I det vestre brotårnet står en statue av San Ildefonso, et verk av Berruguete, og i den andre enden av broen ligger det litt strenge slottsbygget San Servando. Det ble reist forsvar av broen i det 11. århundre.  Toledo har et statsdrevet hotell (parador) som ligger litt utenfor bykjernen. Toledos landskap har interessante byer-og landsbyer som er fulle av historiske minner. Flere er knyttet til forfatt Miguel de Cervantes, noen er omtalt i hans Don Quijote.

El Toboso

Cervantes valgte El Toboso, en landsby som ligger 12 mil sørøst for Toledo, som hjembyen til Dulcinea, heltinnen i romanen Don Quijote. Rådhuset i denne byen har et bibliotek som er tilegnet Cervantes og hans verk. Byen er ellers dominert av den gamle borgen, og de rolig roterende vinger på vindmøllene, som er så karakteristisk for La Mancha.

Esquivias

Litt øst for landsbyen Illescas ligger den enda mindre Esquivias, hvor Cervantes bodde en tid. Her giftet han seg, og ekteskapstreringen ligger i Santa Marta-kirken. Esquivas er meget godt kjent for sine gode viner.

Illescas

Toledos landskap har interessante flere byer-og landsbyer som er fulle av historiske minner. og som er knyttet til forfatt Miguel de Cervantes, noen er omtalt i hans Don Quijote. En av disse er Illescas, som ligger tre mil nord for hovedstaden. Landsbyen har flere gamle herskapshus i gotisk stil, og kirken i Hospital de Caridad kan skryte av fem flotte malerier av El Greco.

Lagartere

Den lille- og fine byen Lagartere, som ligger ved provinsgrensen til Caceres, er kjent for sine blonder og broderier.

Oropesa

Et sted som er verd å besøke er den fargerike landsbyen Oropesa som ligger ca. 11 mil vest for Toledo. Her vil man oppleve en ekte middelaldersk atmosfære.

Borgpalasset til fyrstene av Oropesa, fra det 15. og det 16. århundre, er nå parador, statlig hotell.

Puente de Arzobispo

Et lite stykke sør for dem middelalderske byen Oropesa ligger den pittoreske Puente de Arzobispo som er kjent for sin pottemakerkunst.

Her kan man finne de fineste arbeider til en meget akseptabel pris. Mange handelsmenn og samlere kommer hit hvert år.

Talavera de la Reina

Talavera de la Reina har 64' innbyggere, og ligger 75 km vest for Toledo. Av alle provinsens byer har Talevera de lengste tradisjoner og størst ry for sin pottemakerkunst, som er berømt langt utover Spanias grenser.

Ruiz de Luna-museet har keramikk fra perioden mellom det 15. og 19. århundre. Denne gamle byen, som blant annet har rester etter den romerske bymuren, har flere vakre kirker, som El Salvador fra det 13. århundre i romansk stil, sognekirken i gotikk, Santiago i mudejar og kapellet Nuestra Senora del Prado som har vakre porselensfliser fra det 14. til 18. århundre.