|
Mauritus
Mon
tro hvem det er som ikke drømmer om å ligge på en hvit strand,
høre bruset fra bølgene som skyller opp på land, kjenne den
behagelige varmen og vite at man er på Mauritius. La drømmen bli til
virkelighet - og besøk dette paradis av et øyrike. Her finnes det
meste av det beste, et behagelig klima, flotte
strender med varmt- og rent badevann, en flott natur, vennlige mennsker og
mye, mye mer. Mauritius
og de tilhørende øyene - Rodrigues, Agalega-øyene (2 stk.) og St.
Brandon-øyene (21 stk.) ligger i det indiske hav nesten 800
kilometer øst for Madagaskar. Øya er 60 km lang og 40 km. bred. Mer
enn 1.2 million innbyggere i en herlig blanding av Indere, Afrikanere ,
Kinesere og Europeere. Dette fører til et eksotisk samfunn, som kan by på
det beste fra flere kulturer. Her lever mennesker side om side i samarbeid og
harmoni til tross for ulik rase og religion. Hinduismen er den religionen man
ser mest spor av med sine fargesprakende hindutempler spredt over hele øya.
Det er først og fremst manneskene som gjør Mauritius til noe helt
spesielt,
og som er grunnen til at europeere søker tilbake til dette ferieparadiset
gang på gang. Her finner man ikke bare den servicen man naturlig forventer
seg, men ekte omsorg og omtanke. Det kreolske kjøkken byr matelskere på en
herlig blanding av indisk, fransk og afrikansk mattradisjon. En særdeles
vellykket og spennende mix vil de fleste si. Hovednæringen er
sukkerproduksjon, men en fornuftig utvikling av turismen der de satser på
kvalitet foran kvantitet har denne næringen en god vekst. Tekstilindustrien
har også sterk fremvekst på Mauritius.
Mauritius er selvstendig
republikk
etter å ha vært under kolonistyre fra Holland, Frankrike og senest England.
Mauritius ble først besøkt i 1520 av portugisiske handelsmenn som var på
reise til øst India for å handle. De gikk i land for å hente ferskt vann
og kanskje få seg et måltid på land. Men de reiste igjen og de reknet den
ubebodde øya som noe som ikke lå i deres interesseområde der og da. Men
nesten 100 år senere kom en liten koloni med Nederlendere. De hadde med seg
slaver fra Afrika og kom fra kolonien på Kapp det Gode Håp. Det gikk ikke så
bra med disse nederlenderne. De ble angrepet av pirater, det herjet sykloner
og slavene rømte. Så de forsvant i 1710. Fem år senere tok franskmennene
over. De omdøpte øya til Isle de France, og satte i gang arbeidet med å gjøre
øya til den rike kolonien den en gang skulle bli.
Helt
siden 1770 årene har øya på mange måte r vært et moderne flere- etnisk
samfunn. En bl anding av europeere, afrikanere, mulatter og et synlig islett
av indere som var kommet som kjøpmenn. Engelskmennene hadde tatt kontroll
over India, og de følte at de måtte besette Mauritius også. Det var ingen
vanskelig krig, selv om Franskmennene vant et viktig slag ved Grand Port i
august 1810. I 1834 ble slaveriet opphevet. De fleste slavene sluttet å
jobbe på plantasjene, enten fordi de ble jaget eller fordi de flyttet frivillig. Mauritius var nå
britisk, og det var stort behov for arbeidskraft.
Tusenvis av indere ble lokket til blant annet Mauritius av fristende
kontakter. Det var formelt sett en frivillig arbeidsutvandring, men mange har
sett på det som en ny type slaveri.Plantasjene der alle innvandrerne
arbeidet laget for det meste sukkerrør og andre matvarer. Det skulle vise
seg at senere så ville dyrkingen av sukkerrør ta helt over til det nesten
var det eneste som ble dyrket der.Et bystyre ble innsatt i Port Louis i 1840.
Et råd ble også laget ti år senere og det gjorde at øya fikk et
tilfredsstillende demokratisk styre allerede på 1800 tallet. Dette rådets
retningslinjer forble så å og si identisk helt frem til midten av dette
århundre.
Hittil hadde viktige samfunnsklasser blitt nektet stemmerett. Samtidig hadde
mange kinesiske kjøpmenn ankommet den vakre øya, og slått seg ned. I dag
er den tett befolkede øya et dynamisk samfunn i rask forandring. I årene før
1968 hadde gjentatte valg vist at flesteparten av innbyggerne på Mauritius
har stemt på uavhengighet. London innvilget dette i 1968.
1992
ble landet republikk og dermed helt uavhengig av Storbritannia. Nå er
Mauritius en blomstrende stat midt i det indiske hav. Fremdeles er sukkerrør
den viktigste eksportartikkelen, og svært mye av økonomien avhenger av
prisen på denne ene varen. Men i de senere år har Mauritius satset hardt på
turismen og det hele ser ut til å gå veldig bra. I år og i årene fremover
vil Mauritius være et trendy reisemål blant alle gruppene. Mauritius byr på
flotte hoteller, hvite strender, vakker natur og masse sol. I motsetning til
Maldivene er Mauritius en forholdsvis stor øy, med noen små som ligger
rundt. Det bor nå litt over 1 million mennesker i landet. Den største byen,
Port Louis har 160 000 innbyggere. Myntenheten på Mauritius er Rupee. 1
Rupee = 100 cents, og det er ca 2,50 kr. Denne myntenheten kan ikke brukes
utenlands, eller på tax-free butikkene på flyplassen
Port
Louis
Port
Louis er hovedstaden på Mauritius, og øyas største by. Den ble grunnlagt av den franske
guvernøren Mahé de Labourdonnais ca. 1736, og var en viktig havneby forskipsfarten
som den gang gikk mellom Europa
og Asia. Her
kan man opleve en travel storby by med flott fransk arkitektur som stammer fra
kolonitiden. Byen som "skjermes" av det mektige vulkanske fjellet Pieter
Bothhar ca. 140' innbyggere. 
Her finnes fine
shoppingområder, casino,
forretninger, markeder, barer, restauranter, nattklubber, et flott havneområde
og mange hyggelige mennesker. Som moderne turistbyer flest kan man i Port Louis
få kjøpt det meste av hva man trenger, og ikke minst alt det man ikke trenger,
men det beste av alt er prisene. Her er det billig, og her både kan- og skal
det prutes. For den som ønsker litt kultur- og historie så finnes mange
muligheter. Bl.a. det nasjonale
naturhistoriske museum med utstoppede dyr- og fugler (både nålevende og utdødde
arter) -
Mauritius postmuseum med en stor- og fin samling av øyrikets frimerker - Jummah
moskeen fra
1850-tallet (ligger i chinatown og det britisk bygde fortet Fort Adelaide.
Pamplemousses
Pamplemousses
(navnet beskrives å komme av sitrusfrukten "pamplemoucierer" - en
grapefrukt), er en liten fin landsby som ligger kun en drøy mils vei fra
hovedstaden Port Louis. Landsbyen er kjent for sin flotte botaniske hage -
"Sir
Seewoosagur Ramgoolam botaniske hage". 
Den
er kjent som den kongelige botaniske hage og er et must for alle som besøker
denne delen av øya. Hagen ble omdøpt
fra "den kongelige botaniske hage" til Sir
Seewoosagur Ramgoolam botaniske hage som en gest og til ære for den tidligere statsministeren
- Sir S. Ramgoolam. 
Den botaniske hage er helt fra 1730-årene, og hadde sitt
utgangspunkt som en frukthage tilhørende daværende guvernør Mahé de La
Bourdonnais, men som senere, og via en blomstrende skipshandelsvirksomhet med
bl.a. fruk, utviklet seg til et praktskue av en botanisk hage. Her finnes bl.a.
nesten hundre arter med palmer, frukt- og kryddertrær, mahogni- og latania, vannlinjer
og en flora man knapr ser maken til. Det finnes også områder hvor man kan se
både Java-dådyr og store landskilpadder.
Moka
Moka
en mils vei sør for Port Louis og er i tillegg til å være øyas akademiske senter
et naturskjønt område hvor man finner både gamle herregårder og gamle gods.
Her ligger landets
universitet "vegg i vegg" med Mahatma Gandhi instituttet, folkemuseet for
indisk innvandring med et par tusen indiske arkiver fra perioden 1840 -
begynnelsen av 1900-tallet, samlinger av kunstgjenstander, smykker,
musikkinstrumenter og bøker. I Moka ligger det fine herskapshuset
(fra ca. 1870) som tidligere guvernør Le Réduit bebodde, og
herskapshuset -Eureka House fra ca. 1825, som nå er et museum for musikk, kunst og
gamle kartdokumenter. Dette området er vel verd et besøk.
Curepipe
Curepipe
ligger i et høydeområde et par mils vei fra Port Louis. Her finnes et
livlig handelssentrum hvor markedet er et attraktivt handelsområde for de
omkringliggende bosettinger. Sentrum av byen har en
trivelig atmosfære, her finnes koselige kafeer- og restauranter og mange
hyggelige forretninger hvor man kan gjøre gode kjøp. Curepiped
utviklet seg som by rundt 1868 da hovedstaden Port Louis ble hjemsøkt
av en malaria epedemi. Dette resulterte at innbyggerne i forlot byen
for å finne en tryggere tilværelse i et høyereliggende område. Av
opplevelser i Curepipe så finnes mange. Her er eksempelvis den travle
hovedgaten
Elisabeth Avenue - byens fine råhus Hotel de Ville fra 1900-tallet - Curepipe
botanisk hage - det spektakulære krateret Trou aux Cerfs, som har en
dimensjon med en dybde på nesten nitti meter. Dette er byen
turistattraksjon nummer en. I tillegg ligger det fine fossefallet
Tamarind som virkelig er verd et besøk.
Kart
Klima
|
|
Jan |
Feb |
Mars |
April |
Mai |
Juni |
Juli |
Aug |
Sept |
Okt |
Nov |
Des |
|
Min.
Temperatur |
23
|
23
|
22
|
21
|
19
|
17
|
17
|
17
|
17
|
18
|
19
|
22
|
|
Max.
Temperatur |
30
|
29
|
29
|
28
|
26
|
24
|
24
|
24
|
25
|
27
|
28
|
29
|
|
Soltimer |
235
|
207
|
188
|
201
|
191
|
167
|
175
|
188
|
197
|
237
|
237
|
247
|
|
Nedbørsdager |
18
|
18
|
21
|
16
|
19
|
16
|
16
|
16
|
13
|
9
|
10
|
13
|
|
Vanntemperatur |
27
|
27
|
27
|
27
|
25
|
24
|
23
|
22
|
23
|
23
|
24
|
25
|
Mauritius
har subtropisk klima. Den varmeste måneden er januar hvor
temperaturen ligger på mellom 23-30 grader. I vintermånedene juli-august
er gjennomsnittstemperaturen 17-24 grader. På øyene faller det
regn hele året, men minst fra sept. - okt. mest i perioden mars /
april. Tropiske stormer forekommer
spesielt i perioden januar - mars.
Været
på Mauritius - I dag !
Valuta
|
Generell informasjon *
Helse * Valuta |
Offisielt
navn
Republikken Mauritius
Areal
1860 km²
Folketall
og Religion
1,3 mill.
Mauritius
har ingen urbefolkning. Ca. 65% er av indisk avstamming. Øyeness største
trossamfunnet er hinduisme. Ellers finnes grupper av fransk-indisk, fransk-afrikansk herkomst og
mindre
grupper europeere, (i hovedsak franskmenn) samt kinesere.
Største
byer
Port Louis (137 000),
Beau-Bassin/Rose Hill (95 000), Vacoas/Phoenix (93 000), Curepipe (75 000), Quatre Bornes (75 000).
Språk
Engelsk, fransk,
creole, hindi, urdu, bhojpuri
Valuta
Mauritsiske rupee. Valutakurs pr. 12.07.2004
NOK 1 = 4,14 Rupees. Reisesjekker går greit og gir ofte bedre kurs enn
kontanter.
Kredittkort
Visa, American Express. Kredittkort
kan brukes overalt og man kan ta ut kontanter fra hoteller
Klima
Mauritius har subtropisk
klima. Den varmeste måneden
er januar hvor temperaturen ligger på mellom 23-30 grader. I vintermånedene
juli-august er gjennomsnittstemperaturen 17-24 grader.
Helseforhold
og mathygiene
Den hygieniske standarden i de større byene er jevnt over
god. Det anbefales å kjøpe drikkevann. All slags mat kan
spises på restauranter og hoteller uten betenkeligheter. Det kreves ingen vaksinasjonsattest ved innreise fra
Europa. Private legekontorer er relativt gode i de større byene. Ta
kontakt med helsesenteret for nærmere informasjon angående evt. behov for vaksinasjon ved
reise.
Strøm/telefon
Mauritius har 240 volt
strøm. Mobiltelefonnettet er
operativt med GSM-dekning.
Transport
Den offentlige transporten i Mauritius er forholdsvis
upålitelig.
Bilutleiefirmaene er stort sett av høy standard og bilene av god kvalitet.
Veinettet er av relativt god standard, men veiene er smale
og det er mye trafikk.
Ambassade
i Norge
Embassy of the Republic of Mauritius,
32/33 Elvaston Place,
GB-London SW7 5NW, Great Britain
Tlf.: +44-207-581 0294/5; Faks : +44-207-823 8437
Visum Det er ikke visumplikt for norske borgere for innreise til
Mauritius.
Nødtelefoner
+230 252 2962
Norsk
ambassade og/eller konsulat
Sideakkreditert under Harare (Zimbabwe)
Royal Norwegian Embassy, P.O. Box A510 Avondale,
Harare, Besøksadresse: 5 Lanark Road, Belgravia, Harare, Zimbabwe
Tel.: +263-4-252 426; Faks: +253-4-252 430 Internett: www.norway.info
Royal Norwegian Consulate, C/O Taylor Smith & Co. Ltd,
Aqualia Building, Old Quay D Road, Port Louis, Mauritius
Tel.: +230-206 3203; Faks : +230-240 2884 (konsulatet er underlagt ambassaden i Zimbabwe)
Tidsforskjell
til Norge
4 timer foran GMT
Nasjonale
helligdager
1. jan., 30. jan., 8.apr., 28.
apr., 1. mai, 25. mai., 7. juli, 17. nov., 28. nov.
Andre
opplysninger
Normale
åpningstider Off. kontor- og forretninger: 0900–1700
Krinimalitet:
Voldskriminaliteten er relativt lav mens små tyverier er
ett problem. De mest vanlige form for tyveri er f.eks. veskenapping og
lommetyveri. En bør unngå å gå i områder utenfor hotellene etter mørkets
frembrudd.
Innførsel
til Mauritius: www.mcci.org
Husk
at
pruting er en del av dagliglivet på Mauritius og må gjøres for å få en god
pris, men husk: prut med et smil.
(Kilde:
UD)
Linker
|
Din
ferie arena
(Her
finner du informasjon om det meste - for din ferietur) |
|
